Den 15 år gamle Lara skal bli ballerina og trener knallhardt med sine medstudenter. Samtidig gjennomgår hun en hormonbehandling for å forberede en kjønnsbekreftende operasjon.

Historien om Lara utforsker kjønn, seksualitet og identitet på et nært, ærlig og nakent vis, i det som er regissør Lukas Dhont langfilmdebut bak kamera.

Debuterer gjør også skuespiller Victor Polster i hovedrollen som Lara, og med disse to knallsterke karrierestarterne, er det bare til å glede seg til fortsettelsen på deres veier innen film!

For, portrettet av Lara og hennes kamp er så hinsides overbevisende spilt og formidlet at man flere ganger i løpet av den 105 minutter lange filmen må klype seg i armen for å minne seg selv på at dette faktisk er skuespill, og ikke en dokumentar.

Skuespiller Polster fikk visstnok rollen fordi han både kunne spille og danse, noe som virkelig synes i filmen. Han har selvsagt også det androgyne utseendet med seg til å ikle seg rollen som denne jenta, født i en guttekropp, som jobber beinhardt både psykisk og fysisk for å bli jente.

Lara nærmest lider seg igjennom den brutalt fysiske balletdansingen, så føttene blør, neglene blir blå, og hun selv skriker på innsiden. Vi selv sitter også og tidvis gisper etter luft mens Lara ”pisker” seg selv, på en så innbitt og fysisk slitsom måte som nærmest bare supersta ungdommer kan.

Mentalt og i egne øyne forstyrrer utseendet hennes såpass mye for selvbildet og identiteten at Lara for lengst har bestemt seg for å bytte kjønn. Hun bor sammen med sin lillebror og sin far, hvis sistnevnte er en veldig forståelsesfull og elskverdig pappa som alltid støtter Lara, før hetende Victor, i hennes ønsker og valg i livet.

Skildringen av dette far og datterforholdet er i seg selv en fullstendig nydelig fremstilling av hvordan å elske og støtte sitt barn, selv med slike utfordringer som Lara gjennomgår. Det er så hjertet vårt sukker, akk… om alle bare hadde hatt det slik!

Det er også imponerende at regissør Dhont unngår de mest sentimentale og emosjonelle scenene. Her finnes nesten ikke mobbescener eller klassiske narrative grep som ville gitt filmen et mer suppete preg. Fokuset er på Lara og hvor kamera følger henne tett absolutt hele tiden.

Hennes indre kamp illusteres til slutt utrolig sterkt og godt forståelig, at om man ikke trives og godtar seg selv oppi hodet, ja så er man heller ikke det mennesket man vil være. Samtidig er det mange sider i historien som alle kan relatere seg til, rundt oppvekst, ungdomstid, kvalene med å være seg selv, skjule ting, med mer.

Det kjøres en blanding av nederlandsk og fransk i språket, mens Nederland som tolerant foregangsland innen kjønnsoperasjoner og beslektede emner står sterkt i filmen.

Girl har vunnet flust av priser, blant annet fire stykk i Cannes tidligere i år, og er Belgias Oscar-kandidat til neste år. Som portrett og skildring av identitet, en litt annerledes coming of age-skildring, er Girl så knallsterk at den vil bety ekstremt for dem som er i liknende situasjoner. Kun 16 år gamle Victor Polster er så mentalt og fysisk tilstede at rollen hans overbeviser fullstendig, ja så sterkt at man nesten ikke klarer å tro sine egne øyne. Han spiller ikke Lara, han er henne.