Den mektige trollmannen Grindelwald blir tatt til fange, men klarer å rømme. Han setter seg så fore å lage en hær med kun fullblods magikere for så å herske over alle ikke-magiske vesener. Tilbake på trollmannskolen Galtvort står Albert Humlesnurr som etterlater sin tidligere student Salamander Fisle til å forsøke å stoppe Grindelwald.

Dermed var vi tilbake til både denne magiske verdenen og også den kommende skolen til Harry Potter og Co. Den mektige Grindelwald, spilt av Johnny Depp, truer altså med å eneherske alle trollmenn, hekser og annet med magiske krefter.

Igjen står også Eddie Redmayne i hovedrollen som den noe smårare og sjarmerende Salamander, mens både nye og gamle karakterer selvsagt dukker opp.

Dette universet, skrevet og laget av forfatter J.K.Rowling, skal i hvert fall ikke ha det på seg å være for dvaskt, billig eller overflatisk. Fabeldyr 2 fortsetter nemlig å avlevere en herlig fylde, dybde og et mangfold mange liknende men fattigere fantasyfilmer burde se opp til med ydmyke øyne.

Regissør David Yates, som også laget de fire siste Potter-filmene, øser ut magi på en både vakker, oppslukende, voksen og estetisk nydelig måte. Dette som sagt komplekse universet må gape over mye, ja tidvis svært mye av både karakterer, dyr, skapninger og plottråder, men Yates balanserer det hele rimelig godt slik at det aldri blir frustrerende eller rotete.

Man kan alltids hevde at en del kunne vært luket bort, og filmen preges av en del smådvaske digresjonsscener som med fordel kunne blitt utelatt og ville strammet filmen mer opp.

Likevel oppleves dette universet, slik også Potter-serien gjorde, hakket mer voksent, dyptpløyende og komplekst enn det meste annet innen genren, mye takket være Rowlings pulserende karakterer, mangfold og dybdelag.

Man sliter riktignok bittelitt med å bli voldsomt emosjonelt berørt, både overfor enkeltkaraktene og selve hovedplottet. Man vet jo også liksom alltid hvordan det går, noe som etter hvert har blitt denne genrens lille men avgjørende akilleshæl.

Godt er det da likevel at man underholdes stort underveis med det ene lekre visuelle fantasytablået, etter det andre, de flest heldigvis ikke overdynget av CGI-elementer som gjør scenene gromsete og rotete. Her står stil og kvalitet fremfor rot og kvantitet!

Fabeldyr 2 fortsetter stort sett der forrige film slapp. Sånn sett er det intet særlig mer nytt under denne fantasyhimmelen, med andre ord. Disse filmenes store styrke er imidlertid at universet appellerer vel så mye til oss voksne, som til de yngre, om ikke mer. Dette er nemlig en diger historie, i en lang, tung og voldsom innpakning, lekkert tonesatt av velkjente toner av blant andre legende John Williams. Da vet du hva du får. Kvalitet. Noen vil synes dette bare blir mer av det samme som sist, mens andre ikke klarer å slutte å fryde seg over denne komplekse og magiske verdenen. Så, ”velg din side”, som Salamander selv sier og må gjøre.