Den 10 år gamle Agathe Christine kalles bare AC blant venner og familie. Hun ser på seg selv som privatdetektiv, og bryr seg slettes ikke om at alle synes hun er sær og nerdete. Når hun en dag får sin aller første sak som detektiv, må hun forsøke å finne ut av hvem som stjeler fra den lokale kjøpmannens butikk. Samtidig møter hun på sin nye nabo i den jevnaldrende Vincent, en kar hun synes det er noe mystisk ved...

I regi av Karla von Bengtson byr denne danske tegnede animasjonen på en behagelig og mer rolig motvekt til de ofte langt mer hysteriske animasjonene for barn der ute.

Historien om jenta med det morsomt klengende krimnavnet Agathe Christine, er for øvrig kledd som Miss Marple i gammeldags kåpe og hatt.

Folkene rundt henne synes altså hun er ganske rar, og karakteren hennes er da også skrevet som en litt lavmælt einstøing, ei jente som slik blir et bilde på barn som kanskje er litt annerledes og liker å være mer alene enn andre barn.

Det er heller ikke vanskelig å skjønne historiens hovedmoral rundt det å holde på den man er, til tross for motgang og at andre kommenterer at man er rar.

Agathes iver etter å løse mysterier blir slik en god drivkraft for henne til å finne seg selv og det hun liker i livet. Hun er også teknisk skolert og fikser, skrur og mekker sine egne duppedingser som hun bruker i detektivarbeidet sitt. Ikke hjelpeløs den jenta nei!

Selve tegningene er pene, rene, enkle og sjarmerende. Med det behagelige fortellertempoet blir filmen dog muligens for mange barn litt vel introvert saktegående og rolig, mens den for andre igjen kan være nettopp såpass særegen at man bergtas.

Blant karakterene føles en firfisle, som Agathe har på sitt kontor, som den minst interessante, ja faktisk nokså meningsløs og småekkel denne fisla. Det er vanskelig å helt skjønne hvorfor denne er med, annet enn som en liksomvenn for Agathe, noe som fint kunne blitt luket bort.

Nabospionen og historien om Agathe Christine er en finfin liten og sjarmerende animasjon som skildrer godt hvordan det er å være barn, en jente som er i overgangen mellom liten og det å bli ungdom. Den funker best som en hyllest til annerledesmenneskene, og at man skal tørre å være den man er, selv under motgang. De norske dubbede stemmende er forresten veldig engasjerte og goe! Filmen som helhet vil dog trolig være noe treig for barn som forventer og mest liker fart og spenning. For de andre, kanskje nettopp litt annerledes barna, vil dette funke fint som en stilfull barneaktig krim-noir.