De to unge jentene Kena og Ziki blir nære venner, til tross for en politisk rivalisering imellom fedrene og familiene deres. Det konservative kenyanske samfunnet byr ellers på ekstra utfordringer for jentene når de etter hvert også utvikler en romanse.

I et land hvor homofili fremdeles er forbudt, er Rafiki en lesbisk kjærlighetshistorie som naturligvis blir en særs unik film i seg selv. Historien er basert på en novelle av Monica Nyeko, regissert av Wanuri Kahiu og er delvis norskprodusert igjennom Ape&Bjørn AS.

I hovedrollene som Kena og Ziki står amatørskuespillerne Sheila Munyiva og Samantha Mugatsia, to nokså rake motsetninger som virkelig glitrer i sine roller på en troverdig, sjarmerende og sterk måte. Nå er det ikke deres skyld at manus tidvis oppleves noe filmatisk og kunstig, men deres sjarm er noe av filmens aller sterkeste kort.

Det går en stund før det går opp for en hvor utrolig unik og spesiell denne filmen er. Filmatisk er den rimelig enkel, rett frem og ikke all verdens oppsiktsvekkende, men som filmprodukt hører den virkelig til sjeldenhetene.

Spilt inn i Nairobi, Kenya, hvor altså forholdene for skeive er særs verre enn i den vestlige verden, og hvor filmen er forbudt. Den ble imidlertid tillat vist i 7 dager fordi regissør Kahiu saksøkte myndighetene.

Filmatisk er Rafiki en sprudlende fargerik og pulserende musikkfrisk film med sterke farger som preger klær, hår, kulturen og området hvor Kena og Ziki bor. De regimessige grepene er enkle og nokså rett frem som sagt, mens helheten gir en pen og ikke for brutal skildring av jentenes utfordringer.

På denne måten kan filmen oppfattes som en liten forskjønning av de faktiske langt verre forholdene for skeive mennesker i en slik kultur. Samtidig vil filmen slik også funke svært godt som oppmuntrende og viktig inspirasjon til folk om å strekke seg mot det å være et bedre (med)menneske, både blant skeive og streite.

Filmens enkle men friske stil skildrer godt hva uvitenhet og en langt mindre åpenhet gjør med mennesker i en kultur og et samfunn. Et religionsstyrt samhold er også ikke minst med på å gjøre livet til dem som skiller seg ut til et lite helvete, dessverre.

Rafiki er en nærmest unikt sjelden perle av en film som blant annet har gjordt seg bemerket under årets Cannes-festival. Den ikke bare oppleves godt laget, spilt og formidlet, men blir selvsagt også særs viktig i et land og verdensdel hvor det å være seg selv kan være noe av det aller vanskeligste et menneske kan oppleve. Rafiki gir et viktig og unikt filmatisk ansikt til millioner av slike mennesker.