Det godt voksne samboerparet Chela og Chiquita havner i økonomiske problemer og må selge en del av innboet. Når så også Chiquita må i fengsel på grunn av gjeld, blir den forsiktige og hjemmekjære Chela alene i huset sammen med hushjelpen. Etter hvert tar hun imidlertid på seg kjøreoppdrag for en gruppe eldre rike kvinner, og på veien oppdager hun mer av seg selv, livet og forholdet sitt til Chiquita.

Denne norske co-produksjonen er langfilmdebuten til regissør Marcelo Martinessi fra Paraguay, samt også hovedrolleinnehaver Ana Bruns første filmrolle. Imponerende i seg selv, med tanke på begge disse. Filmen vant blant annet to Sølvbjørner (til Brun og Martinessi) under årets filmfestival i Berlin.

Arvingene som film er ellers også en slående smart hverdagsskildring som klarer å gape over svært mye på en lavmælt og ikke ropende overtydelig måte. Her behandles livstematikk rundt et lesbisk forhold, klasseskiller, økonomiske problemer, kultur og livets mange hverdagsligheter med en stødig og svært god regihånd av Martinessi.

Skuespillet av særlig nevnte Brun er avmålt rolig og troverdig stillferdig. Hun er en kvinne som kan virke introvert og som en rolig sjel. Samtidig er hun også en liten dramaqueen, et petimeter, sta som bare det, og hører på dramatisk klassisk musikk. Måten Chela utvikler seg på mens Chicuita sitter i fengsel, tegner dermed et menneske som er langt mer enn første øyekast skulle tilsi.

Arvingene er en veldig kontrastfylt film og skildring. Chela og Chiquita er selv veldig forskjellige, de omgås rike mennesker for selv å slite økonomisk, og når Chela bor alene oppdager hun andre sider ved seg selv og livet hun aldri merket mens Chiquita bodde hjemme.

Dette blir slik også en historie om hvor kvelende begrensende og ulykkelig ensformig et forhold og samboerskap kan gjøre et menneske.

Kontrasten er også her tydelig i hvor mye man tror man har opplevd ”alt”, mens man først begynner å leve når man ikke lenger har en partner som styrer deg eller hverdagens klamme vaner ikke lenger danner grunnlaget for hvordan man ”skal” leve.

Arvingene er en imponerende regidebut som legges frem narrativt på en smart og variert måte, til tross for relativt repeterende scener og handling, og hvor skuespillere nagler troverdigheten til skjermen. Som lesbisk skildring fra Paraguay er den selvsagt også en aldri så liten viktig sjeldenhet. Som overhengende historie forteller den på en stillferdig og smart måte en evigaktuell tematikk og historie rundt det å finne seg selv og meningen med livet, selv om man ikke nødvendigvis er så ung lenger.