Stephanie er en mamma-bloggende alenemor som en dag blir kjent med Emily, moren til sønnens bestevenn. Når Emily en dag plutselig forsvinner, må Stephanie sammen med ektemannen hennes forsøke å finne utav hva som har skjedd. På veien snubler hun over svik, hemmeligheter, avsløringer, kjærlighet, lojalitet, hevn og mord!

Som en slags frisk blanding av Frustrerte Fruer og HBO-hiten Big Little Lies, blander regissør Paul Feig smaksingrediensene til en fengende, lekker og underholdende godbit av en film.

Feig, som er mest kjent for sine komedier som Bridesmaids (2011), The Heat (2013) og Spy (2015), tar med sin nyeste film steget over i også thrilleren og mysteriets verden.

Handlingen i A Simple Favor spinner altså rundt den mystiske forsvinningen av Stephanies nye venninne, ei dame som både er vakker og tilsynelatende vellykket og rik. Hun er også gift og har en sønn som hun hele tiden ber Stephanie passe på mens hun er på en noe diffus jobb.

Når Emily en dag altså er borte vekk, aner Stephanie imidlertid ugler i mosen. Den i seg selv mystiske Emily skal nemlig også vise seg å kanskje ikke være helt den hun først trodde.

I hovedrollen som den mer fornuftige og mammaeffektive Stephanie står Anna Kendrick. Hun er det vanskelig å forbinde med noe særlig annet enn komedier egentlig, men i denne rollen bekler hun en karakter det både passer at er litt småvittig, samt at hun slik også blir som en kontrast til den mer løsslupne men stilige og smellvakre Emily.

Komedieelementene er dog heller aldri særlig langt borte i Feigs regi og i manuset av Jessica Sharzer (basert på boken av Darcey Bell), et manus som skildrer både kjønnsroller, sosiale medier og vår tid på en skarp og morsom måte.

Replikkene er kjappe, tidvis deilig dristige og smarte, mens den forholdsvis lange filmen på nesten to timer også byr på både små og større twister rett som det er.

Blake Lively glitrer i rollen som en mer mystisk fatale i Emily Nelson, mens øvrige biroller stort sett er nokså overflatiske. Kjemien mellom Lively og Kendrick er imidlertid så god og velspilt at de to damene virkelig drar lasset i veldig god grad.

Historien kunne nok med fordel vært kortet ned litt for å fått filmen enda mer tett, effektiv og skarp i form og kanter, for slik den er endt opp, blir den noe repeterende her og der.

A Simple Favor er uansett en veldig underholdende film, samt en veldig takknemlig en som sådan. I dette landskapet som både tenderer opp mot thrilleren og den mer rene komedien, blander Feig disse genrene på en fornøyelig måte, samtidig som vi sitter og gjetter utallige ganger underveis på diverse plottelementer.

Her er også kimer av både Hitchcock, Clouzot, De Palma og Paul Verhoeven, for dem som kjenner sine regissørlegender og deres plottyper, stil, form og thrillere.

Feigs filmatiske uttrykk er stilig, lekkert og passende glossy i sin fremstilling av disse riktignok ganske så overflatiske mødrene. Plottet blir man til slutt ikke fullstendig satt ut av akkurat, men det funker, og viktigst av alt så underholdes man godt underveis.

Det er også fare for at man møter seg selv i døra opptil flere ganger her, blant annet i hvordan Stephanie og Emily påvirker hverandre som to rake motsetninger. Dette burde være noe alle kan kjenne seg igjen i, men for disse to damene og andre involverte dras ting imidlertid litt lengre enn for de fleste. Det florerer ikke av slike filmer på markedet, og når man heller ikke føler seg stokk dum idet rulleteksten kommer, ja da blir man som sagt takknemlig. A Simple Favor pløyer ikke nye filmatiske marker med andre ord, men leker seg med og gjenbruker elementer på en lekker og underholdende måte!