Nesten hele verden slik vi kjenner den er lagt i ruiner etter en gigantisk krig. Tilbake står overlevende som har bosatt seg i store byer på hjul, bevegende seg rundt for å angripe andre byer for å plyndre ressursene deres.

Mortal Engines er basert på romanserien med samme navn av Philip Reeves, og nok en gang har Hollywood kastet seg over et fantasyunivers med unge helter i spissen.

En av de største sivilisasjonene som er igjen er et rullende britisk London, med kjente landemerker som preger den gigantiske futuristiske byen. I spissen for London står Thaddeus Valentine, en kar som skal vise seg å ikke sky mange midlene for å sluke til seg også andre rullende sivilisasjoner på det Europeiske kontinentet.

Hugo Weaving i rollen som Valentine spiller nok en bad guy-karakter, også denne gang veldig enkel og overflatisk, hvor vi ikke får veldig mye informasjon om hans bakgrunn og personlighet.

Da er det hakket bedre med det sentrale turteldueparet i midten, Hester Shaw (Hera Hilmar) og Tom (Robert Sheehan) som underveis møtes som fiender, for så å bli mer og mer avhengig av hverandre.

Hester og Tom er to likandes håp i sentrum, skjønt Hester kanskje ikke i starten er en (forståelig nok) all verdens gledesstråle. Likevel utlyser de to en sjarm som man kan like, og deres karakterer er skrevet med både hjerte og hode. Filmen skjemmes dog generelt litt av å være enkel, kjapp og klassisk overflatisk på mange punkter.

Dette er imidlertid ikke en film hvor det enkle nødvendigvis trenger å ødelegge for mye. De visuelle tablåene er enorme og hadde det ikke vært for at denne svært så CGI-tunge effektfilmen ser ganske så fantastisk ut, ville den fort blitt til et dystopisk CGI-helvete beregnet på ungdom.

En fascinerende futurisme og detaljrikhet i de rullende byene og andre farkoster, skaper et oppslukende bilde på en fremtid og situasjon som til en viss grad føles nytt på film, selv med veldig mange kjente mekanismer innad i historien.

Siden dette rammeverket bære så godt og visuelt ser så snaddersterkt som det gjør, blir Mortal Engines en stor opplevelse i hvert fall for øyne og ører.

Peter Jackson står som medprodusent på filmen, og det er da også flere likheter her til både Ringenes Herre- og Hobbiten-universet. Selve sluttslaget kan også slik sies å ha noe ”sett det før”-aktig over seg, men igjen er detaljrikheten og de massive scenene her med på å skape heidundrende bombastisk og lekker underholdning.

Mortal Engines er med sine 128 minutter litt for lang. Den er en veldig actionspekket film dog, så tempoet går heldigvis fort av gårde, også mye takket være variasjoner innenfor Hester og Toms reise.

Kanskje burde dog Jackson selv tatt over regiroret, for dette er et univers man nesten umiddelbart vil være lenger i, og som kunne blitt så veldig mye dypere og mer interessant med mindre klisjéelementer i front. På den annen side... de mange overflatiske sidene til tross, er denne gedigne rullene mastodonten av en fantasyproduksjon alt for lekkert og deilig futuristisk dystopisk utført til at man klarer å bli alt for sur på filmen. Her får man actionkvalitet for pengene og filmen legger selvsagt opp til flere etterfølgende filmer. Det kan man veldig godt bli med på videre, gjerne hvor det skrues til litt her og der!