Familien Sheff må takle den eldste sønnens narkotikaavhengighet. Faren David har et veldig nært og godt forhold til eldstesønnen Nic, men når han blir avhengig av metaamfetamin, ser han sønnen forandre seg og forfalle skremmende fort.

Filmen er basert på virkelighetens memoarer av journalist David Sheff og sønnen Nics. Fra å være en førsteklasses student, dyktig tegner og aktiv vannpolospiller, forfaller Nic som person. Han begynte allerede i 12-årsalderen å eksperimentere med diverse stoffer, men blir først totalt avhengig når han når 18-årsalderen.

I hovedrollen som Nic står stjerneskuddet Timothée Chalamet som tidligere i år var Oscar-nominert for sin uforglemmelige innsats i Call Me by Your Name.

Chalamet viser igjen sin usedvanlige tilstedeværelse i rollen som Nic, med et så naturlig og overbevisende skuespill at man nesten blir helt satt ut! Mot ham gjør Steve Carell (Foxcatcher, The Big Short) en finfin figur som den dedikerte faren, hvis sønn sakte men sikkert forsvinner ut av armene hans.

Og det er nettopp i dette far-sønn forholdet at Beautiful Boy både rører og river sterkest.

Selve rammefortellingen og regien av belgiske Felix van Groeningen er pen, enkel og nokså rett frem. Selv med en del hopping i tiden, byr ikke filmen på de største spreke krumspringene, og etter hvert føles den både noe repeterende og småkjedelig midtveis, som om den en stund ikke helt vet hva den skal fylle spilletiden sin med.

Hollywoods nye coming of age-yndling i Chalamet er igjen en fryd å se i hovedrollen, mens samspillet med Carell byr på rørende og sterke scener, uten at det noen gang heldigvis blir for emosjonelt påtatt eller overdrevet. Nei, faktisk så fremstår Beautiful Boy ganske så forfinet og mild, tatt den dystre handlingen i betraktning. Her er det få direkte stygge scener, regien byr på lite særegent, men hvor slutten gir oss en stor klump i magen der regissør Groeningen åpenlyst bruker filmen som et innlegg i narkotikapolitikken.

Dette føles helt greit i denne filmens tilfelle, for er det noe den gjør godt, så er det å vise hvor håpløst og slitsomt det må være å ha en narkoman i familien og hvor vanskelig det er å dra dette lasset for de pårørende. Utover dette blir Beautiful Boy mest et fint og rørende far og sønn-drama.