En jente ligger i senga si og hører den knirkende soveromsdøra sakte gå opp. Hvem eller hva er det som sniker seg inn til henne?!

Settingen med 70/80-tallish retrostil slår imot oss med én gang, takket være musikk, posterne på veggen, klærne og leketøyene på rommet, inkludert en ’Raggedy Ann’-dukke, (som for øvrig den visstnok ekte demonbesatte dukken Annabelle (kjent fra skrekkfilmene) opprinnelig er basert på). Kul referanse!

Filmen har ”alt”. Det vil si, den bruker alle triksene i boka ypperlig, og når dette først gjøres, ja så skal det sannelig gjøres godt, hvis ikke blir klisjéstemningen fort påfallende.

Det gjør det ikke her, for fra knirkende dører (creak!), via fornemmelsen av en boogeymann i skapet, til den creepy følelsen av hva eller hvem som skjuler seg under senga, bruker regissør Vidar Tevasvold Aune grepene balansert og effektivt.

Muligens er dette bare noe som foregår oppi den viltre fantasien av en ungdomshjerne, til jenta som ligger i senga, eller... er det nå det?! Et tidlig bildeutsnitt kan hinte om at jenta også kan ha sett litt vel mye skrekkfilm (aner vi her en herlig selvironi fra regissøren?!), og som man skal få se, kan dette få noen stygge utfall i heimen.

Regissør Aune har før laget de sterke kortfilmene Noe som skjedde på veien (2015) og Noe som skjedde på jobben (2017). Denne gang bruker han som sagt i utgangspunktet lett klisjébare skrekkelementer, men porsjonerer dem så bra ut, at med det som skjer på slutten, ja så effektiviseres også alt dette enda bedre.

Som en ekstra kvalitet serveres en komisk vri og brutal slutt som gir det hele en deilig energi av mørk humor. Dette er pent, proft og solid all the way, og treffer effektivt slik en god kortfilm på bare 4 minutter også bør gjøre. Til slutt sitter man igjen med et rått smil om munnen!

(Creaker premierer under årets Kosmorama Internasjonale Filmfestival i Trondheim, og vil videre bli vist på diverse kortfilmfestivaler verden over.)