Så var det dags, det var kanskje bare et spørsmål om tid før den kom. En slags "remake" av en av 80-tallets kanskje største klassikere, Ghostbusters.

Hvordan vil Yates (Melissa McCarthy), Gilbert (Kristen Wiig) og Holtzmann (Kate McKinnon) med flere kunne sammenlignes med Venkman (Murray), Stantz (Aykroyd), Spengler (Ramis) og kompani?

Konseptet burde være kjent for de fleste - New York trues av spøkelser og en gruppe forskere må ut og redde byen.

Det er ingen hemmelighet at jeg baserer denne anmeldelsen sterkt på å sammenligne remaken og originalen, da jeg er en stor fan av originalen og var ganske skeptisk til denne nyutgivelsen

Skuespillerne blir temmelig anonyme. Ingen dårlige prestasjoner riktignok, men heller ingenting man sitter igjen med i ettertid. Jeg synes det sier litt, når etter min mening den morsomste karakteren i filmen var Chris Hemsworth som den mindre intelligente sekretæren. Jeg skal ikke legge all skyld på skuespillerne heller riktignok...manusforfatterne Katie Dippold og Paul Feig bruker litt for mye "prompehumor" og har ikke det samme skarpe viddet som Dan Aykroyd og Harold Ramis hadde. Denne kombinasjonen sørger altså for ganske anonyme skuespillere.

Likevel har den sine morsomme stunder...det var øyeblikk hvor jeg både dro på smilebåndet og måtte le høyt. Men på en rar måte så føltes det som at de forsøkte å kopiere originalen på "feil steder" og selv være original på "feil steder". Dette medfører en film som liksom ikke helt henger sammen, og de morsomme stundene blir bare enkelte øyeblikk og det føles ikke helt homogent på et vis. Jeg satt igjen med en følelse av at de kunne gjort så mye mer med historien, men at de var redde for å tukle for mye med den originale "oppskriften".

Jeg blir også nødt til å legge til at spesialeffektene så billige ut, det virket i alle fall veldig kunstig for mine øyne. Det manglet også litt bakgrunnsinfo for spøkelsene, mens filmskaperne var mer opptatt av å krangle om suppe.

Som sagt, den har sine morsomme øyeblikk. McCarthy, McKinnon og Wiig er jo morsomme komikere allerede, så det finnes en viss kjemi mellom dem. Man blir kanskje også litt mer tilgivende, når kjenningslåta vekker nostalgien i en - man vil bare le, bli underholdt og jakte spøkelser. Så alt i alt underholder filmen helt OK, men sammenlignet med originalen så er den en meget billig kopi. Jeg ender på terningkast 3 for denne, og anbefaler å heller se klassikeren fra 1984 på nytt i stedet.