Klarsynte Michael Winger følges igjennom sitt arbeid og kontakt med pårørende for mennesker som har forsvunnet og ikke blitt funnet. Winger kontaktes ofte direkte av pårørende, og ved hjelp av intuisjon bruker han sine sanser for å finne savnede. På sin vei har han selvsagt møtt på alt i fra stor skepsis og motstand, til pårørende og andre som har vært både åpne og takknemlig for hans bidrag i jakten på deres forsvunnede kjære.

Samtidig jobber han gratis og dokumenterer all sine funn, blant annet for å kunne tilbakeføre sitt arbeid som noe mer enn bare påstander og gjetninger. Underveis har et kamerateam også fulgt ham, og vi blir vitne til både konkrete oppsiktsvekkende funn, samt spor som forsvinner som i løse luften.

Regissør er Maria Salazar som debuterer som langfilmregissør. Som dokumentar oppleves Jeg ser deg som en rimelig enkel og rett frem-aktig dekning av en persons arbeidsmetoder, fremgang, motgang og funderinger rundt sine egne påståtte evner.

Heldigvis brukes også litt motstand her. Både politi, skeptikere og andre får uttale seg, og vi møter pårørende som blant annet er med på å lete etter sine savnede, sammen med Winger og andre. Dette gjør sterkt inntrykk, og man må liksom minne seg selv på både her og der at vi overværer letingen etter faktiske forsvunnede mennesker.

Det blir derfor et par virkelig sterke scener hvor man faktisk kommer over dem han leter etter her, selvsagt bevisst, og forståelig klokt, filmet i Wingers ånd med å ville dokumentere sine eventuelle funn.

Og det er denne nære kontakten med de pårørende som blir som filmens bankende hjerte, samtidig som Winger selv er flink til å sette ord på alt i fra måten han jobber på, sin oppvekst, bakgrunnen for hvordan han endte der han er i dag, med mer. Slik veksler filmen fint mellom fortid og nåtid, årsak og sammenheng.

I motsetning til mer dramatiske og mindre troverdige representanter for klarsynthet, fremstår i det minste Michael Winger som en likandes, jordnær og udramatisk kar, noe som også selvsagt løfter troverdighet og i hvert fall ikke drar oss bort i fra tema og fenomenet han representerer. Nei da heller mer snarere tvert i mot.

Filmen har dog ikke nødvendigvis en enorm forløsende effekt, man blir ikke noe mer klok på det eventuelle fenomenet ’klarsynthet’, og ei heller er filmen noe rent filmatisk og filmteknisk utenom det vanlige. Innklippene av politirepresentanter og en kar fra Humanetisk Forbund, som skeptikere, forbli dog litt for enkelt som motsats til fenomenet, og man skulle her ønske å sett en mye tøffere ”konfrontasjon”. Den faller med andre ord litt flatt innen sine 75 minutter er over, uten at man sitter igjen med noe særlig konkret annet enn innblikk i Wingers personlige liv.

Filmen behandler sin tematikk på en greit balansert måte, men som dokumentar rundt noe såpass diffust og svevende som dette tross alt av mange blir sett på, oppleves dette som en film som ikke kommer så veldig mye lengre utover det å vise hvordan Winger jobber, samt funker helt greit som ”underholdning”. Men bevares, dette kunne også vært så veldig mye verre. Helhetsopplevelsen oser det imidlertid litt for mye snill tv-film over, mer enn spenstig og skarp dokumentar og kinofilm.