---

Ingress:

Helle gleder seg til pensjonisttilværelsen med sin mann Peter, for nå skal de endelig reise og nyte sine eldre dager! Den gang ei. Peter har investert i et vinfirma, gått bak Helles rygg og brukt sparepengene deres opp. 50 års ekteskap går i stykker, og det aldrende paret går hver for seg. Hvordan starter man så på nytt?

Anmeldelse:

Det er ikke hver dag det kommer en lunefull dramakomedie for denne aldersgruppen, og Happy Ending tar virkelig opp noe som både føles relevant, vondt virkelig og som rammer flere enn man kanskje tenker over, nemlig forholdsbrudd etter fylte 60.

Regissør Hella Joof tegner fine typetegninger, både på mann Peters side, og kvinne Helles. Filmen byr på små og fine humreøyeblikk, som når Peter går inn i en kraftig forsinket overgangsalder og blir desperat når han slutter med jobben og plutselig får lyst til å leve ut drømmene. Eller som når Helle må lære å klare seg selv der hun klønete og klossete stokker seg på beina.

Likevel bærer Happy Ending sterkt preg av å være en veldig safe og ufarlig komedie, hvor eksempelvis det filmatiske på ingen som helst måte skiller seg ut og gir filmen et preg av å være annet enn hvilken som helst vanlig tv-serieepisode.

Manus, handling og enkeltscener skiller seg også svært lite ut, mens enkelte narrative grep småprovoserer, som at Peter bruker opp pengene deres og investerer hele livene deres i et vinfirma, uten å si ifra. Hvem gjør egentlig slik i virkeligheten?

Det blir litt for slapp skriving rett og slett. Sammenlikner man filmen med den herlige og friske ”oldis”-serien Grace & Frankie på Netflix, ja så faller den stygt flatt til bakken.

Skuespillet av særlig hovedrolleinnehaverne Birthe Neumann og Kurt Ravn er dog sjarmerende og godt. Helle må igjennom flere utviklende perioder, og Neumann gestalter henne troverdig og rørende.

Historien tar heldigvis noen litt smådristige vendinger etter hvert som hindrer denne ellers så forutsigbare feelgoodfilmen i å bli et fullstendig langt gjesp. Underveis sitter man også og tenker på at dette blir litt som en eldreversjon av den danske serien Klovn.

Publikumsmålet på folk over 60 vil trolig synes dette er en riktig så fin og småmorsom film, men selv disse har krav på langt sprekere og mindre flate saker, tross alt. Den moralske livsvisdommen kommer selvsagt også uten de store overraskelsene, som at man må rase fra seg mens man kan i livet, huske å leve mens man gjør det. Se heller nevnte Grace & Frankie, om du virkelig vil ha inspirasjon til en frisk livsnytende og underholdende pensjonisttilværelse.