Danske Sascha er på ferie på den tyrkiske rivieraen hvor hun bor med sin kriminelle kjæreste og sjef, Michael. Sammen med venner bor de i en luksusvilla hvor dagene fylles med shopping, god mat og kokain opp i nesa. Sascha fascineres av dette ekstravagante livet, samtidig som denne livsstilen også har en skyggeside...

Regissør Isabella Eklöf langfilmdebuterer med Holiday, en film som både provoserer, irriterer og kan få deg til å forlate kinosalen nokså oppgitt og pessimistisk på vegne av menneskeheten.

Sascha og gjengens dørgende usjarmerende livsstil og dvaske latmannsliv, skildrer deres kriminelle syssel og påfølgende luksuriøse livsstil på en måte som kan få en garvet jordnær nordmann til å bli småkvalm av mindre. Ikke for det... filmen kan også samtidig minne mye om hvordan vi nordmenn sikkert kan oppføre oss når vi er i utlandet, hvor man tar seg til rette, tråkker på lokalbefolkning og kulturen, mens egoismen blir synlig på veldig mange måter underveis på ferien.

Den danske besetningen kan da også nettopp minne oss mye om oss selv, og hovedrolleinnehaver Victoria Carmen Sonne spiller veldig bra den supernaive, superblonde og dumme Sascha. Hun drives tydeligvis av nysgjerrighet og lengten etter rikdom, det er det liten tvil om. Samtidig befinner hun seg i et superstreit mannsdominert gangstermiljø, hvor mannen regjerer på nærmest alle vis.

Holiday snur imidlertid ting litt opp ned, viser ting igjennom Saschas øyne, men smart nok uten å sette henne selv opp på en pidestall fordet.

Er det noe som kommer godt ut av denne historien, er det regissør Eklöfs gode balanse i ”skyldfordelingen” mellom andres og ens egne valg. Selv om mennene kan ha psykopatiske trekk, fritas heller ikke Sascha fra sine valg, handlinger og motiver.

Befriende ærlig er filmen i all sin helhet. Ikke bare vises Saschas hverdag og hendelser slik de skjer, uten unnvikende kamera, vi får også servert en konkret scene som virkelig er usedvanlig å se innen kommersiell kinofilm, hvor kamera ikke lar oss bli skjermet for det som skjer. I en annen scene sitter man mest og lurer på hvordan i alle dager man har fått det til, for det ser 100% ekte ut det som skjer. Fascinerende!

Det er beundringsverdig hva skuespillerne gjør i filmen, og spesielt i denne scenen, samtidig som effekten av enkelte scener ikke synes å gi helt den avkastningen man til slutt skulle tro, overraskelsen tatt i betraktning.

Joda, Holiday er smått provoserende, og ja, man ønsker inderlig å hoppe inn i filmen og smekke mer vett, IQ og sjarm inn i karakterene, virkelig. Likevel blir det noe litt flatt, småtamt og hakket for lite innen det filmatiske som løfter det markant opp over liknende ting vi har sett på film før. (Det er her naturlig å nevne rape-revenge filmen Revenge fra 2017, selv om disse to filmene også er veldig ulike på flere måter.)

Tempoet og utviklingen går treigt, og man sitter veldig lenge og lurer på hva filmen vi si oss, selv om vi jo også fort skjønner realismeskildringen rundt Sascha og ”familien” hennes.

Karakterene lærer vi egentlig aldri særlig å kjenne, og bortsett fra Sascha og Michael blir det øvrige rollegalleriet mest staffasje. Effekten er at engasjementet blir litt fraværende og distansert til at vi blir maksimalt emosjonelt engasjert.

Det fine med dette er på den annen side at Holiday ikke overdrives, men føles troverdig, dog altså litt kjølig distanserende i handling og karakterer. Dette er en historie om misbruk og maktkåthet, rikdom og virkelighetsflukt, og hva en slik livsførsel kan gjøre med enkeltmennesker. Og i Saschas tilfelle - hvor langt er hun villig til å gå, og samtidig miste seg selv på veien?

Eklöfs befriende ærlige og visuelt pene film treffer godt her og der, men synes noe uklar og smådiffus i det store hele og mister slik litt slutt- og etterkraft, ikke minst i Saschas litt for overflatiske karakterfremstilling. På veien gjør man seg imidlertid mange interessante tanker, og hvor filmen treffer mange spikre på hodet underveis. Ekstra modig og beundringsverdig er måten karakterene skildres og er skrevet på, for dette kunne lett fort blitt et litt for overtydelig feministisk filmprosjekt. Isteden er den en rå skildring av mennesker, ikke nødvendigvis bare kjønn, og hvor den virkelig uggne og mystiske ettersmaken ligger i hvorvidt Sascha virkelig liker livet sitt, eller ikke. Ønsker du et rått og ærlig portrett, med enkelte slag i trynet underveis, ja så anbefales absolutt Holiday som en tankevekkende film.