|
Film: Hodja Fra Pjort (2018)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Animasjon, Eventyr, Familie
Land: Danmark
Regi: Karsten Killerich
Spilletid: 81 min
Datoer:
| 2019-04-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.4 av 6 |
||
|
Serie: Ole Lund Kirkegaard | Det Flyvende Teppet (2018) | Otto er et Nesehorn (2013) | Gummi T (2012) | Ola Froskesnapper (2011) | Hodja fra Pjort (1985) | Otto er et nesehorn (1983) | Gummi-Tarzan (1981) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Småmagisk og sjarmerende Aladdin-light for de minste.
Publisert: [ 25. April 2019 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Hodja bor i en liten ørkenby i Bulgislav sammen med sin mor, far og geita Raya som han ser på som sin søster. Byen er et fint lite sted, men Hodja lengter og drømmer etter nye eventyr. Verden er et stort og farlig sted, så faren hans synes ikke Hodja skal legge ut på veien alene. En dag overrekker imidlertid naboen til Hodja ham et stort og magisk teppe som kan fly, og ikke lenge etter setter gutten ferden mot den store sultanen Pettos by. Her bor den altetende og griske sultanen som selvsagt fort vil ha kloa i det flygende teppet! |
|||
|
Anmeldelse: Denne danske animasjonen er skrevet og regissert av Karsten Kiilerich, igjen basert på den kjente barnebokforfatteren Ole Lund Kirkegaards bok Hodja fra Pjort (1970). Kiilerich ble for øvrig tilbake i 1999 Oscar-nominert for sin animerte kortfilm Når livet går sin vej. Animasjonen i Det flyvende teppet er ikke voldsomt detaljert eller sofistikert, men formidler en sjarmerende, tydelig og visuelt pen animasjon, hvor fargene består av en herlig pallett uten alt for glorete farger. Settingen lagt til en eksotisk Indisk-inspirert by skaper noe tydelig Aladdin-aktig over historien, og elementer som sultan, flyvende teppe og Hodja selv i sentrum, gjør sitt til at dette preget består filmen igjennom. Handlingen og manus rommer ungdommelig småopprørsk nysgjerrighet og Hodja er en eventyrlysten kar som møter på innslag av fordommer og begrensende tankegang blant annet fra sine foreldre. Karakterene byr på tidvis smått friske replikker som spriter det hele opp, mens geita Raya selvsagt er et morsomt innslag, for geiter er aldri feil som komiske sidekicks! For oss voksne kan det være lett å henge seg litt opp i enkelte stereotypiske kjønnsfremstillinger her og der, samtidig som barnekarakterene innimellom er noe overnesevise og veslevoksne, for så vidt i takt med tid og tann dette muligens. Det flyvende teppet er i det hele tatt en ganske så ufarlig men sjarmerende og smått eksotisk spennende animasjon med passe gode doser humor, varme og magi som ikke vil verken irritere, kjede eller sjokkere noen som helst. Lett å anbefale de minste barna dette! |
|||