| Logo
Anmeldelse av This is England - Film (2006)
Film: This is England (2006)
Kategori: Drama
Land: Storbritannia
Regi: Shane Meadows
Spilletid: 100 min
Datoer:
| 2007-08-31 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.9 av 6
Keyword: Ensomhet

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker)



Anmeldelsen:

Befriende nyansert

Publisert: [ 29. Desember 2009 ]

Terningkast:


Ingress:
Å lage en ikke-dømmende film om skinheads er en kunst i seg sjøl.

Anmeldelse:
Møt Shaun Fields, en sjarmerende fyr i 11 - 12-årsalderen som bare har én forelder i live og umoderne klær. Et naturlig mobbeoffer, som finner vennskap hos sympatiske Woody, som er lederen for den lokale skinheadgjengen. Og ei litt nasjonalistisk holdning til tross, er alt faktisk fælt så idyllisk og harmonisk. Men så kommer Combo, som har sittet i fengsel i noen år, og vil tilbake i gjengen. Problemet er bare at han er temmelig ekstrem i si overbevisning, og desperat etter å gjøre sin døde far stolt, blir Shaun med på Combos ideer.

Det første jeg tenkte på, var hvor menneskelig dette virker. Jeg kan ikke nekte for at det knapt nok er noen kultur jeg har så mange fordommer mot som skinheadkulturen, men regissør Shane Meadows (sjekk navna, dere!) viser alle som en som det de faktisk er - mennesker. Woody virker for eksempel som en tvers igjennom godgutt. Til og med Combo har en troverdig personlighet, og har flere grunner til at han gjør som han gjør og er som han er. Alle karakterene er gjennomarbeida til fingerspissene, og manuset faller naturlig og er fint å høre på. Lekkert, lekkert.

Dessuten går det ikke an å skrive en anmeldelse av denne filmen uten å nevne Thomas Turgoose, poden som spiller herr Fields (eller pode og pode... han er faktisk bare to år yngre enn meg). Altså, han var fjorten føkkings år da filmen blei spilt inn, og det er ikke bare få på hans alder som spiller like bra som ham, men det er få i den eldre, og langt mer kjente, skuespillergarden som kan måle seg. Kudos og fotkyss og alt det der.

I henda på feil folk kunne dette veldig, veldig lett ha blitt en eneste lang pekefinger, men herr Meadows forholder seg faktisk imponerende nøytral til stoffet. Svært befriende.

Dette er rett og slett et kjempegodt portrett som makter å nyansere mennesker og skjebner og alt som er. Og mens vi er inne på Shane Meadows, anbefaler jeg alle med god smak i samme slengen å sjekke ut Dead Man's Shoes. Good stuff.