Okkupasjonstiden med Russland er kanskje over, men i kjølvannet av dette blusser stadig nye problemstillinger opp blant annet da et nytt stortingsvalg skal holdes. I valgkampen etableres nye konflikter og statsminister Jesper Berg, som ser seg selv som Norges frigjører, tar valgseieren for gitt.

Sesong 3 av Okkupert fortsetter rett etter slutten på andresesongen, og hvor bevegelsene både innad i Norge og utenfor landet fremdeles er i store bevegelser. Folket er splittet og hvem som er de egentlige frigjøringsheltene, hvem som har svin på skogen og hva som egentlig rører seg i både de politiske og private korridorene, er fremdeles omgitt av stor usikkerhet.

Og det er kanskje nettopp rundt dette Okkupert også fortsetter å være den engasjerende og rivende underholdende serien den er. Tempomessig og narrativt hviler den aldri for lenge på verken enkeltkarakterer eller hendelser, og får slik noe drivende suggerende over seg som gjør den fengende. Kanskje har serieskaperne i Erik Skjoldbjærg, Karianne Lund og Jo Nesbø også lært av utenlandsk serieformat, for her er det heldigvis lite som minner om noe ”norsk” treig daffhet.

Sesong tre åpner da også med tidlige overraskelser og vendinger som fort skaper engasjement. Tiden etter okkupasjonen er preget av spørsmål rundt hvordan landssvikerne skal behandles, om de da i det hele tatt egentlig er identifisert?

Konspirasjoner og twister tyder på at her er det fremdeles mye grums, noe som selvsagt er klassiske thrillergrep, men som samtidig også gjør at serien fortsatt er fengende. Det store karaktergalleriet og den brede handlingen tatt i betraktning, gjør dessuten dette til en uvanlig stor serie til norsk å være.

Tematisk er det mange tråder som skal nøstes opp, mens nye kommer til. Miljøtematikken er selvsagt ekstra passende i våre dager, mens det er direkte herlig å se såpass mange friske grep og utspekulerte koblinger mellom flere av karakterene. Spekteret av politikere, kulturelle personligheter, privatliv og særegenheter, tilfører serien både bredde, dybde og lag som gjør den veldig godt!

Vi har nå også blitt såpass kjente med mange av karakterene at navn som Berg, Djupvik, Sidorova, Bente og de andre sitter godt i oss. Skuespillet oppleves særlig fra bikarakterer dog noe varierende, og man sitter tidvis og irriterer seg litt over muligens slapp instruksjon til noen av skuespillerne sånn sett. Spennende er det uansett at man heller aldri vet hvem som plutselig kan forsvinne utav serien, for twistene underveis er ofte helt uforutsigbare.

Okkupert fortsetter med andre ord å engasjere veldig godt. Ikke minst skyldes dette seriens tematiske og karaktermessige bredde som ikke bare sjongleres godt og stødig, men følgende også langt på vei burde engasjere mange på flere plan. Produksjonen er veldig pen, svært variert og god i locationbruk, noe som også er med på å tilføre denne ”storheten” over serien. Dette er noe man sjeldent ser innen norsk serieproduksjon, enten man ser scener spilt inn inne på Stortinget, eller opptak gjort i Moskva. Koblingen mellom Norge og Russland byr også på mye spennende, og hvor balansen ond vs god heldigvis ikke alltid gjør at det norske kommer best ut. Fortsetter serien slik, vil man derfor mer enn gjerne ha enda en runde til.

(Anmeldelsen baserer seg på 3 av 6 episoder av sesong 3)