---

Ingress:

Med barna på armen samles en gruppe foreldre i en barselgruppe hvor de deler stort og smått, drøfter problemstillinger og hverdagslige ting. Samtidig blir babyene som vitner til de voksnes prosjekter, og de unge og gamle speiles på mange måter i hverandre. 

Anmeldelse:

Regissør Mariken Halle inntar en snodig blanding mellom fiksjon og dokumentar i dette portrettet av småbarnsforeldrene, med særegne regigrep som iscenesettelser og overdrivelser, blandet med det som synes som improvisering og så nært dokumentarrealisme som man kommer.

Filmen utfordrer dermed ikke bare skillet mellom virkelighet og fiksjon, men også oss publikummeres synsvinkel og deltakelse ved nærmest å tvinge oss til å tenke mye underveis. 

Her opptrer nemlig også mye diffust. Man skjønner ikke nødvendigvis nøyaktig alt hva karakterene snakker om og diskuterer, nei mer som om vi er en flue som flyr rundt og bare får med oss brøkedeler av en samtale innimellom.

Likevel er det en del røde tråder innimellom her, som for eksempel de voksnes bekymringer for mat, helse, oppvekst og selvsagt barnas utvikling, men også deres egne “voksne” problemer står i fokus. Til sammen skapes en fascinerende film og overblikk av mennesker som på veldig mange måter speiler et gjennomsnitt av oss selv, og derav også mye av engasjementet som vekkes i oss som overværer det hele.

Vi er her nå er med andre ord en snedig, annerledes og friskt ny tilnærming til dokumentarformatet. Den oppleves på én og samme gang både å inspirere, fenge og more, men filmatisk forvirrer den også tidvis fordi den blir såpass ufokusert og utflytende retningsvill, at man mer sitter og lurer på hva poenget med filmen er, enn at den gir oss særlig mye tilbake.

Her er søte, sjarmerende og oppriktig underholdende scener og elementer som på herlige måter viser hvordan barn inngår i våre liv. Samtidig utforderer filmen oss altså som seere der den krever en bevisst og deltakende subjektiv tilstedeværelse fordi den byr på såpass mye som er åpen for tolkning. Regissør Halles form og stil føles utover dette for lite stram og satt, og litt for rotete tvetydig til at filmen virkelig imponerer. Som et herlig annerledes tilskudd til formatet, blir likevel Vi er her nå et hjertelig og velkomment lite lyspunkt av en film om barndom, foreldreskap og koblingene der imellom.