Venninnene Mia og Mel har vært bestevenner siden barndommen og starter opp et skjønnhetsfirma sammen, til tross for at de er totalt ulike som personer. Etter hvert vokser imidlertid gjelden dem til over ørene, og når en tredje partner viser sin interesse, slår de til. Uheldigvis for dem er vedkommende den pengegriske mogulen Claire Luna som ikke er redd for å ta i bruk utspekulerte midler for å stjele patentene til Mia og Mel.

Det begynner å bli en slitsom vane... Man sitter og gleder seg i kinosalen og ønsker å få en herlig og deilig lattervekkende opplevelse, men ender opp med nok et dvaskt forsøk på komedie.

Det beste man kan si om Sminkekrigen er dens gode diversitet i fargerike skuespillere, kvinnedrevne hovedroller og tidvis morsomme enkeltøyeblikk. Enten man tenker dette føles politisk korrekt eller ikke, er det uansett et bilde på at Hollywood i hvert fall slik har kommet seg et lite steg videre. Det er da i det minste noe.

Utover dette er det lite å juble for her. Filmen føles som en tam kopi av type Bridesmaids og andre kvinnedrevne komedier, men hvor manus, utvikling og karakterer er slapt skrevet.

Et par av bikarakterene er riktig nok vanskelige ikke å like, og noen vi også faktisk ler litt av, som Billy Porter og Jennifer Coolidge. Kjemien mellom Byrne og Haddish er også veldig god men hvor de to ikke klarer å skjule hvilket materiale de har å jobbe med.

Selvsagt skal man få la kvinner også ”tryne” med hjelpeløse filmer, slik machofilmer også har fått gjøre i snart 100 år. Sminkekrigen er likevel ikke noe god film. Mye av grunnen ligger åpenbart i (fremdeles) mannlig regissør i den 55 år gamle Miguel Arteta, samt også mannlige manusforfattere som tror de portretterer kvinner slik kvinner flest er og hva de liker, men mer ender opp med å stereotypifisere dem enda mer. Klassisk flau skivebom der altså, igjen.

Spørsmålet blir videre hvorfor i alle dager navn som Salma Hayek, Rose Byrne og Tiffany Haddish likevel takker ja til slikt. Det forblir et lite mysterium, men de må slik delvis også selv ta skylden for at slike filmer lages. Sminkekrigen er stort sett feilslått både feminisme, frigjøring, girlpower, humor, satire og ja... egentlig alt. Det er ikke nok å by på grovt og vulgært språk, gjort på en måte menn har gjort i flere årtier før. Det er nemlig ikke noe spesielt mer morsomt og smart selv om det er kvinner som utøver slikt.