To tenåringer danner et helt unikt sterk vennskap. Etter hvert ytrer deres foreldre bekymring over om døtrenes relasjon er litt vel intens, og de forsøker derfor å separere dem. Det skal de få angre bittert på...

Historien om unge Pauline og Juliet er basert på også den virkelige - om et intenst vennskap som resulterte i drap, splittelse og en etterfølgende fascinerende historie. Pauline og Juliets samhold ble i 1994 regissert av intet mindre enn New Zealands store sønn, Peter Jackson.

Historien er satt til Christchurch på New Zealand hvor saken i 1954 også fant sted. Manuset er skrevet av Jackson selv sammen med Fran Walsh som de to ble Oscar-nominert for. I hovedrollene plasserte Jackson Kate Winslet i rollen som Juliet Hulme i sin første spillefilmhovedrolle. Mot henne sto Melanie Lynskey som Pauline Parker, og filmen er begges store gjennombruddsfilm. Winslet trenger ingen videre introduksjon, mens Lynskey i senere tid er sett i filmer som Coyote Ugly, The Perks of Being a Wallflower og Up in the Air, samt serier som Two and a Half Men og Stephen King-serien Castle Rock.

Det er en, i hvert fall i dag, umiskjennelig Peter Jackson man overværer i Heavenly Creatures. Kun to år etter hans hysteriske splatterkomedie Braindead, går Jackson hen og filmatiserer denne true crime-historien av et krimdrama, men med mye av den samme filmatiske og regimessige karakteristiske stilen som er Jackson så typisk.

Her er overdrevent spilte karakterer, med store fakter, innzoominger på ansikter, leken og lett filmatisk stil hvor kamera kjører, sveiper, flyr og danser rundt i mang en scene. Ikke minst kommer Jacksons lekne stil til syne i de mange fantasiscenene, partier i historien hvor Pauline og Juliets viltre og drømmende fantasier om sitt eget oppdiktede himmelrike skildres. De to venninnene fordypte seg i sin egen verden, bestående av idoler, kjendiser, reelle skuespillere og sangere, og levde i sitt intense vennskap i en sfære som kan være vanskelig å skille ut virkeligheten fra, på flere måter.

Og det er kanskje her Jacksons filmatisering er som best - når han skildrer det ungdommelige og drømmende, fantasien som går over i virkeligheten. Vi har for så vidt alle vært der, hvor dagdrømming, virkelighetsflukt og både stygge og vulgære tanker opptar en ung voksens hjerne.

Problemet med Pauline og Juliet var at deres intense oppslukthet i hverandre tippet over streken, en strek svært mange nok har vært farlig nære, men som heldigvis de fleste nok klarer å unngå, om enn bare med en hårsbredd. Jentenes vennskap endte i tragedie, og i filmens siste scene viser virkelig Jackson hvilken knakende god historieforteller han er ved å hinte til at hendelsen mot slutten ironisk nok resulterte i akkurat det jentene forsøkte å unngå, nemlig splittelsen av vennskapet deres.

Tilbake til virkelighetens sak her, for historien om disse to venninnene slutter ikke nødvendigvis her. Juliet Hulme har i ettertid blitt en kjent krimforfatter under navnet Anne Perry, og føyer seg slik inn i den noe spesielle og eksklusive rekken av kjente krimforfattere som selv har vært med på å drepe.

Heavenly Creatures er en historie om hvor intenst vennskap og kjærlighet kan bli, spesielt også under påvirkning av ungdommelige hormoner og livlig fantasi. Som en saus av en rus, oppstår et utflytende skille mellom drømmer og virkelighet, og hvor det til slutt oppstår en svært bitter livslærdom som to eldre mennesker kanskje, bare kanskje, ville ha klart å forutse litt bedre. Peter Jacksons filmspråk tilfører en trist og intens historie også sin særegne og lett gjenkjennelige humoristiske tone, samtidig som filmen også er en hyllest til vennskap, ungdomstidens unikhet, erkjennelse og kjendiseri. Underholdningsverdien i denne tidlige Jackson-filmen er med andre ord virkelig stor, selv i dag.