Danske Daniel Rye satt 398 dager i det beryktede og omtalte IS-fengselet i Raqqa i Syria. I 2013 la han ut på en fotografjobb i Syria, og ble tatt som gissel sammen med flere vestlige menn, deriblant amerikanske James Foley.

Regissør Niels Arden Oplev (Menn som hater kvinner) har sammen med Anders W. Berthelsen skildret Ryes kamp i fengselet og det påfølgende marerittet, men også vennskapet som oppsto med andre gisler. Parallelt forsøker hans familie desperat å samle inn nok penger til å få frigitt ham fra terroristene.

Espen Smed i hovedrollen som Daniel er kanskje filmens sterkeste kort. Selv om han åpenlyst er langt eldre enn 23 år som han skal forestille, spiller han veldig godt, balansert og troverdig. Lidelsene og situasjonene han gjennomgår er ubehagelige, og når man i tillegg også vet hva IS var i stand til, så vrir det seg litt i magen underveis.

Regimessig føles 13 Måneder velbalansert, med en lang og god innledning som forklarer Ryes intensjoner og hensikter i livet, for så å gå over på gisseltakingen og skildringen av hvor fort livet kan snu i disse deler av verden.

Denne delen av filmen viser klinkende klart og befriende tydelig hva religion og forming av den menneskelige hjerne gjør med oss mennesker. Den kunnskapsløse vranglæren og den påfølgende troen som ekstreme mennesker har som et tykt lag utenpå hjernebarken sin, er derfor ikke vanskelig å skjønne at kan lede til handlinger som IS begikk og stod for. Når man er såpass lite opplyst om livets realiteter og verden rundt seg, ja så kan det dessverre være enkelt å bli deformet i hodet og sinn, noe filmen effektivt illustrerer.

Samtidig tar Oplev seg også tid til pauser, både i handling og med småskildringer, noe som tilfører filmen denne gode balansen og tempoet. Flere gode biroller gjør karakterene rundt Smed godt, samtidig som man flere steder likevel føler spesielt familiemedlemmer nærmest underspiller i sine emosjonelle reaksjoner, noe som oppleves som litt rart, handlingen tatt i betraktning.

Et annet av filmens beste partier og sider, er scenene fra fengselet og Daniels vennskap og dialoger med sine medfanger. Der inne i cellen oppstår det så mye fint, medmenneskelig rørende og sterkt, at dette tilfører en skarp kontrasten til IS sine gjerninger. Når det så videre går som det går for noen av gislene, kjennes det ekstra fælt og vondt.

13 Måneder er en sjelden historie om en dansk manns fangenskap i et mareritt av et menneskeskapt mørkt fangehull. Filmen fokuserer veldig godt på familierelasjoner og samhold, ikke minst fangene imellom, og tilfører den varmen og håpet en slik historie trenger for ikke å bli for mørk og dyster. Selv om man kanskje vet noe av utfallet fra saken, gjør den sterkt inntrykk og minner oss om hvor godt man har det i vår del av verden. Dessverre er det ikke alle som ser det slik, andre steder på planeten.