I 6 episoder får vi presentert ulike saker fra USA hvor media har hatt stor medvirkning, vinkling og dekning av sakene, og videre om dette i større eller mindre grad kan ha hatt innvirkning på utfallet av rettssakene.

I et moderne medielandskap ble det utover på 80- og 90-tallet vanlig å tv-overføre store rettssaker, nærmest som pur underholdning. Hvem husker vel ikke noen av de største, som rettsaken rundt seriemorder Ted Bundy i 1979 (for øvrig den første tv-overførte rettsaken i amerikansk historie), eller det gigantiske sirkuset rundt O.J.Simpson-saken i 1995.

Det forgjettede landet USA har dog haugevis av liknende og særs spesielle store saker på lur, og i disse 6 episodene får man igjen virkelig kjørt sin skyhøye øyehimling til flere helt utrolig saker fra virkeligheten, fra et land som åpenlyst har enorme problemer innad i både samfunn, kultur, lovverk og rettssystem.

Én av sakene dreier seg om drapet på en hemmelig beundrer etter at det hele ble offentliggjort på et stort amerikansk tv-talkshow. Siden det tv-sendte showet var utgangspunktet i drapsmannens motiver og handlinger, blir denne saken helt overtydelig en mediesak hvor man ikke kommer bort i fra dekningen av de involverte via tv.

En annen sak dreier seg om den styrtrike guvernøren i Illinois som tar i bruk alle mulig midler via media for å fronte sin sak og uskyld. I tillegg deltar han på ’Celebrity Apprentice’, samt starter sin egen tv-kanal hvor han formidler det kristne budskap og sine ”gode holdninger og verdier i livet”.

Enkelte av de andre sakene og episodene er imidlertid ikke nødvendigvis så sterkt mediedrevne som serien kanskje skal ha det til, og noe av ”problemet” og utfordringen til serien og episodene er jo at sakene i seg selv er såpass særegne og hårreisende at de overgår og overskygger denne seriens tematikk med medias innvirkning på dem.

I varierende grad diskuteres det derfor hvorvidt medias innvirkning faktisk direkte og indirekte påvirker saksgang og utfall, samt enkeltmenneskers oppfatning av saken, og serien føles her litt enkel, lett og ikke alltid veldig fokusert på nettopp slike sider.

På sitt beste er imidlertid serien når den påviser måten mediedekningen i svært stor grad kan være med på å forme oss utenforståendes forståelse av sakene. Vi tror vi har lært dem å kjenne, men hvor det ofte slik kan være lett å både ”lures” av medias vrangfremstillinger, og ikke minst det faktum at det på ingen som helst måte trenger å være den hele og fulle sannheten som faktisk blir presentert for oss igjennom media.

I enkelte tilfeller blir man dog overbevist om at folkets oppfatning av sakene, inkludert i hvem som er mest skyldig eller ikke, er sterkt formet av medias dekning og fremstillinger underveis i sakene.

Eksempelvis er det i en av sakene hårreisende å se et helt samfunn beskytte og ta side med dømte voldtektsmenn, i steden for et uskyldig voldtektsoffer. Her har media tydeligvis vært kraftig pådriver for en folkeopinion rundt saken og slik gitt folket et vrangbilde av både skyld, saksfakta og etterfølgende holdninger. Det kan her derfor være på sin plass å nevne at flere av disse sakene er enormt opprørende og provoserende, og ofte viser oss mennesker fra våre verste sider.

Sånn sett viser Dømt av Media med bravur hvilken enorm kraft, påvirkning og effekt mediedekningen kan ha på folket. Det er jo også bare til å se på vår egen dekning her hjemme av visse saker, hvor medias dekning rundt drap, svindel, undergraving og lovbrudd, stort sett jo nettopp er den eneste kunnskapen vi selv har til de spesifikke sakene. I tilfellet med disse amerikanske sakene, er det desto mer fascinerende og oppslukende å følge disse true crime-episodene og deres både sterke, vonde og fæle utvikling og dom. Det amerikanske rettssystemet er som vi vet ofte ganske mye hardere enn her hjemme, og derfor blir også utfallet av saker ofte desto verre, om de ikke føles rettferdig dømt. Sakenes enorme storhet og ettermæle, har imidlertid heldigvis også gjort at man har lært, og slik får disse sakene også et ekstra viktig element over seg.

Noe ironisk er det da også til slutt å tenke over hvor enormt nettopp true crime-genren har eksplodert i våre dager, og hvorvidt utpumpingen av virkelige saker fremstilles troverdig, ekte og balansert i serie etter serie for oss utenforstående. Dette er et tankekors som høyst trolig i seg selv vil bli gjenstand for en fremtidig true crime-serie og dokumentar, om medias fremstilling av virkeligheten. Hvor går eksempelvis skillet og eventuelt grensen mellom underholdende fremstilling, versus saklig og objektiv fremstilling?

(Dømt av Media kan streames på Netflix)