| Logo
Anmeldelse av Sangklubben [ Military Wives ] - Film (2019)
Film: Military Wives (2019)
Kategori: Komedie, Drama, Musikal
Land: Storbritannia
Regi: Peter Cattaneo
Spilletid: 112 min
Datoer:
| 2020-06-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.5 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (6 kritikker)



Anmeldelsen:

Formelkomedie som treffer godt.

Publisert: [ 25. Juni 2020 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:

Kvinnene på en militærbase i England sliter med å få tiden og tankene over på noe annet enn sine menn som er ute i farlige militære tjenesteoppdrag. Den pertentlige Kate og den mer avslappede og sprudlende Lisa tar derfor initiativ til å danne et sangkor for å få tiden til å gå. Det hjelper imidlertid ikke på stemningen og effektiviteten at Kate og Lisa er to rake motsetninger, og når de en dag inviteres til å opptre i selveste Royal Albert Hall, kreves det av dem at de går bedre over ens for å finne en felles melodi.

Anmeldelse:

Regissør Peter Cattaneo er nok mest kjent for å ha laget suksessen I blanke messingen tilbake i 1997. Han har tydeligvis ikke utviklet seg stort på disse 23 årene, for også hans nyeste Sangklubben kjøres på svært så sikre genreskinner og tråkker den tradisjonelle brit-flick komedien i sporene så det holder.

Her setter han altså to rake motsetninger opp i mot hverandre, et svært vanlig komediegrep, lar de være uvenner for å få igang humor og fremdrift, og syr dem så sammen som venner igjen til slutt. Sleng ellers inn små triste øyeblikk og forståelig hverdagsslit, ja så har man dramakomedien sin, si! Eller?

Sangklubben
byr riktignok på flere herlige scener og ikke minst skuespill av solide Kristin Scott-Thomas og Sharon Horgan i front. Førstnevnte er jo som skapt for en snerpete fisefin britisk frue-rolle, mens Horgans mer ”gi faen”-livsstil kler henne godt. Sammen danner de altså et kor bestående av et tverrsnitt av typer kvinner, noe som innbyr til morsomme replikker, sur sang og gjenkjennelige sitasjoner. Dette er for øvrig en sann historie, basert på et kvinnedrevet soldatkor som ble starten på dannelsen av rundt 75 kor som nå figurerer over hele Storbritannia.

Sangklubben kan minne mye om en annen korsuksess-film, nemlig Så som i Himmelen fra 2004. Her er mye av samme oppbygning, lett gjenkjennelige bikarakterer, driv og målsetning med sang og kor. Som velmenende og ufarlig feelgood, funker den ypperlig innenfor genreklisjerammene, og har ikke minst en finfin emosjonell oppbygning som forsterker og viser hvorfor nettopp denne formelen kan funke så bra på et enkelt underholdningsplan. Det er imidlertid ikke et sekund du ikke skjønner hvor ting bærer hen her. Så, ser du etter mer intellektuelle steder å være, er derimot ikke dette din klubb.