En kvinne blir konfrontert av en ustabil mann etter en situasjon med bilene deres på veien. Det som allerede startet som en frustrerende dag for henne, utvikler seg til å bli et mål for hans sinne og frustrasjoner. Det hele eskalerer til at hun må forsøke å redde sine nærmeste, og sitt eget liv!

Noen gang blitt forbanna bak rattet? Ikke sant... Av alle problemene de amerikanske statene sliter med for tiden, er kanskje likevel ikke trafikkraseri det mest riktige området å fokusere på om dagen, eller er det dét? I Unhinged er det Russell Crowe som nemlig går av hengslene overfor folk som ikke oppfører seg i trafikken, samtidig som flust av irritasjonsmomenter og sider ved bil- og generell (u)kultur sveipes innom på veien.

Caren Pistorius spiller den uheldige Rachel som tuter litt for hissig på Crowes karakter i et lyskryss, og dermed er psykopaten i ham forankret til henne og tanken på utmattende hevn er iverksatt fra hans side. Denne mannen har mistet jobb, familie og karriere nylig, og går på både sterke medisiner og sliter psykisk. Crowes karakter blir dermed ikke bare et konkret eksempel, men dessverre også bilde på veldig mange som går og bærer på raseri, sinne og frustrasjon i livet til hverdags.

Likevel er det altså først og fremst trafikkraseri som står i fokus i regissør Derrick Bortes film, en historie som begynner voldsomt, og fortsetter enda voldsommere. Her får vi tidvis servert veldig brutale voldsscener. Hvorvidt disse tjener historien og poengene noe særlig, forblir litt uklart, men på den annen side... den skyr i det minste ikke å vise hvor brutal både trafikken og ustabile mennesker kan være for livene våre.

I starten av Unhinged blir man godt revet med. Energien, sinnet og det voldsomme raseriet smitter over på oss og tilfører filmen en høy grad av liv og engasjement. Mange vil nok kjenne seg igjen i mye her, og innimellom sveiper vi innom små godbiter av idioti og uvaner i trafikken, ”lysten” vi har til å krangle isteden for å si unnskyld, med mer. Dette er gode og viktige observasjoner som tilfører historien troverdighet og gjenkjennelighet.

På den annen side går det ikke lenge før historien selv ironisk nok går av hengslene. Tematikken rundt trafikkraseri, hvordan dette speiler oss mennesker, det moderne samfunnet og kulturen vi lever i, er filmens absolutt mest interessante side. Dessverre utvikler Crowes karakter og historien seg slik at den er avhengig av både lette filmatiske beleiligheter for å gå opp, samtidig som det skjer alt for mange utrolige urealistiske ting som bare frustrerer.

Denne rotete og sløve siden av filmen undergraver dens nevnte interessante tematikk, og resultatet blir til at Unhinged ender opp med selv å bli noe typisk amerikansk usjarmerende – nemlig en lettvint actionthriller hvor fokuset på ultravold synes å være blant det viktigste.

Russell Crowe selv er for så vidt knallgod og har med sine øyne skikkelig bra ”killer looks”. Om fyren har blitt så stor og pløsete kun for denne rollen vites ikke, men han puster så tungt og har tydeligvis så store problemer med helsa at hans psykopatkarakter dermed overbeviser stort i denne filmen. Han ser tidvis ut som han regelrett skal eksplodere i enkelte scener. Dessverre sitter man dermed underveis og nesten frykter for at skuespilleren skal få hjerteinfarkt eller noe liknende, på godt og vondt for filmen dette dog.

Unhinged er underholdende. Det skal den i hvert fall ha. Enten den provoserer med sin tematikk og gjenkjennelige situasjoner. Slår deg i trynet med grov vold, psykopatisk oppførsel, hverdagsulykker og hva uforsvarlig oppførsel i trafikken kan gjøre med oss. Eller fordi den irriterer som overenkel underholdningsfilm med dårlig realisme knyttet til karakterenes handlingsmønstre, gjerne på bekostning av den langt viktigere tematikken. Russell Crowes karakter kan på mange måter være et genialt bilde på dagens amerikanske ustabile samfunn, absolutt, men filmens øvrige ustabile og vaklende helhet for øvrig, trekker ned. Rachel som karakter er heller ikke voldsomt interessant, og gjør også selv flere idiotiske ting man bare ser på film. Den skiller seg dog litt ut med dette fokuset på trafikkraseri, og du vil garantert kjøre hakket penere hjem fra kinoen etter dette! Men altså, når man ikke trodde USA kunne bli mer usjarmerende for tiden... enters Unhinged.