Jentene Vega og Billie er på fjelltur med pappa når ulykken inntreffer. Han faller ned i en fjellsprekk og skader seg, og jentene må på egenhånd ta seg tilbake igjennom skog og mark for å finne hjelp. På ferden møter de ville dyr, store og små utfordringer som de trenger all kraft for å bekjempe.

Det er samboerparet i regissør Arild Østin Ommundsen og skuespiller Silje Salomonsen som har laget dette eventyret av en flott barne- og familiefilm. En film som skiller seg ut innen norsk barnefilm der den blant annet tar opp voksnes utfordringer i hverdagen, så vel som hyller barns lekenhet, fantasi og kraft i å være annerledes.

Østin og Salomonsen står fra før av for noen riktig så særegne godbiter innen norsk filmflora. Deres Mongoland (2001), Eventyrland (2009) og spennende Now It’s Dark (2018) har vist en særegenhet og et fortellerspråk som skiller seg ut. I Tottori viderebringes på flere måter slike sider, hvor voksentematikk, fantasi og litt magi ikke viker unna for realisme eller det faktum at dette i bunn og grunn er en film ment for barn. Slike sider gjør filmen også hakket mer givende, også for oss voksne, og skaper en opplevelse som er mer trollbindende enn hva langt enklere barnefilm ofte er.

Nå har da også Østi tidligere laget Knerten i knipe (2011), og man kommer heller ikke bort i fra å sammenlikne hans siste film med andre barnefilmer som Karsten og Petra-serien. I denne sammenlikningen føles Østis film også her sterkere, både tematisk i sin flerlagshistorie, men også i vakre og nydelige bilder, hvor handlingen er lagt til naturskjønne omgivelser med et tidvis småpoetisk filmspråk. Filmen føles slik langt mindre filmatisk forutsigbar enn visse plankekjøringsproduksjoner innen genren.

Kjemien og skuespillet til de to jentene på 8 og 4 år er dessuten herlig. Selvsagt kommer mye av dette gratis siden de er søstre i virkeligheten (og regissørparets egne barn), men det er en naturlighet over replikkavvekslingene deres som er gull verdt for filmen. Tross et litt vel voksent manus i fortellerstemmen til Vega, er det som om hun dermed også snakker til oss voksne, noe filmen er flink til å balansere. Tematisk sveipes det altså også innom litt voksenproblematikk. Vega og Billies mor er i dårlig form og har søvnproblemer. Hun er på sykehuset, og trenger fred og hvile. Deres lekne og viltre far tar dem altså med ut på en lang skogstur, men når han skader seg må de hente hjelp.

På veien kommer de over både en hipsteraktig voksen mann som forsøker å finne seg selv uti skogen, samt en eldre dame som tydeligvis er dement. At alle de voksne sliter med noe, oppleves lenge som et litt rart grep i historien. Først mot slutten skjønner vi mer av poenget rundt dette, og Tottori lander nydelig på beina med en sluttmoral som hyller familien som samholds- og knutepunkt for oss mennesker. Samtidig viser de to rake motsetningene som Vega og Billie er, at selv om man er veldig forskjellige, kan dette være en voldsom styrke og være til hjelp når man trenger det som mest. Tottori anbefales derfor sterkt for hele småbarnsfamilien med sin smått eventyrlige og barnlig fantasifulle fjelltur, ispedd herlige og hjertegode sluttmoralske linjer.