---

Ingress:

En komet raser mot jorden, og John Garrity er én av millioner som må forsøke å rømme i sikkerhet med sin kone og sønn. På veien må de igjennom både større og mindre farer - scenarioer de aldri hadde forutsett skulle dukke opp. Mens byer verden over jevnes med jorden av kometregnet, må John og familien desperat prøve å ta seg til et fly som tar dem til det eneste sikre stedet på jorden – Grønland!

Anmeldelse:

Nok en katastrofefilm treffer landets kinoer for tiden, denne gang om noe virkelig masseødeleggende. I rekken av uendelig mange apokalyptiske dommedagsfilmer, er turen nå kommet til regissør Ric Roman Waugh (Angel has fallen) og hans scenario rundt kometnedslag på jordkloden.

Der de fleste beslektede filmer oftest pøser på med katastrofescener, hyl, bråk og gnål i halvannen time, og med en voldsomt forutsigbar historie, skiller faktisk Greenland seg ørlite grann ut.

Mange husker sikkert katastrofebølgen fra 90-tallet, hvor titler som Independence Day, Deep Impact, Twister, med flere, preget en hel generasjon og den amerikanske filmindustrien.

Familien Garrity og deres kamp, ledet an av Gerard Butler, er en historie som følger og fokuserer mest på menneskene som rammes, mer enn på gigantiske visuelle katastrofetablåer, selv om disse selvsagt også er med i filmen. Regissør Waugh er god på å skildre de mer mindre hendelsene, som hvordan vi mennesker oppfører oss under panikk, angst, stress og i ekstreme situasjoner. Det er derfor også slike scener som preger store deler av Greenland. Morena Baccarin og Roger Dale Floyd som mor og sønn spiller her veldig bra to personer som virkelig får kjørt seg.

Filmen er fascinerende, underholdende og tidvis oppslukende i all sin realistiske tilnærming hvor den gir oss god tid til å tenke tankene våre rundt et liknende scenario i virkeligheten. Den føles imidlertid litt for lang og i lengden begynner den også nesten å smake kristenkonservativ nestekjærlighetsdrama i sitt store fokus på repeterende gråtescener, rørende gjenforeninger, og solidaritetsøyeblikk.

Men altså... Greenland byr absolutt på mang en scene å få smålig angst av. Den blir selvsagt også unektelig ekstra sterk i vår tid, hvor vi faktisk er midt oppi noe som rammer hele verden, og ikke bare deler av jorden. Den er forholdsvis brutal og hektisk når det står på, og minner oss grundig på vår latterlig sårbare og små vi er om noe liknende en dag skulle inntreffe, noe det jo sannsynligvis også vil gjøre! Så... en aldri så interessant og heftig sommerblockbuster av det katastrofale slaget dette, og som gjør jobben sin tilfredsstillende rundt det å skildre panikk, menneskelig oppførsel, angst og det som verre er. Om du skulle like slike ting.