Den nysgjerrige tenåringen Ben skal bo med faren sin over sommeren etter foreldrenes nylige skilsmisse. Mens han jobber ved den lokale marinaen denne sommeren, havner han stadig i bråk og får også etter hvert enda større problemer å hanskes med. I nabohuset hans bor nemlig noe virkelig forstyrrende og skremmende!

Bortsett fra deres nokså ukjente Deadheads fra 2011, er dette regissørparet Brett og Drew Pierces første langfilm. Noe av det første man tenker over underveis i The Wretched er på deres lekenhet og variasjon, hvor det blandes inn både tenåringsromanse og ’coming of age’-tematikk, med mer creepy mystikk, grøss og grotesk monsterskrekk.

Karakterene er dog enkle og helt greie, med John-Paul Howard i hovedrollen som Ben, tenåringen som får litt av hvert å henge fingrene sine i etter hvert. Karakterdybden er altså ikke all verdens, verken rundt ham eller noen av de andre, og den lettbeinte stilen minner mye om en typisk amerikansk tenåringsgrøsser i så måte. Her går det videre mye i galne kjerringer og stokk dumme gutter og menn, klassiske lettvinte skrekkmarkører som ikke plasserer filmen sånn helt der oppe i topp.

Det som dog mer skiller den litt ut, er denne nærmest genreblandende stilen som, om den ikke nødvendigvis vil fenge og skremme alle og enhver, i hvert fall gjør filmen i store deler ganske uforutsigbar. Her har man tydelig vært inspirert av mange ting man har sett før, samt regissørikoner som Hitchcock og Shyamalan.

Diverse heksehistorier er dessuten gjort utallige ganger på film, men hvor den her utspiller seg i langt mer dagligdagse former og rammer, isteden for slik som i flere av de siste årenes langt mer særegne kunstfilmgrøssere som The Witch, Suspiria, Relic, med flere.

Nei da er heller The Wretched langt mer kommersielt mottakelig, og vil fenge et langt større publikum også. Den vaker som i et mellomsjikt mellom fantasifylt ungdomsgrøsser og skikkelig grotesk voksenfilm, men hvor den liksom ikke helt klarer å nagle noen av delene, sånn helt på topp. Til å begynne nokså grotesk og friskt, humper den seg videre uten noen gang å bli virkelig ”voksen skummel”, og går mer over i en ungdomsfantasyliknende stil og tone som riktignok også et yngre publikum kan like.

The Wretched er til slutt en underholdende liten rar blandingsgrøsser som aldri kjeder, og som tilbyr noe for mange. Regissørene leker seg blant annet mye med synsfeltet vårt, og effektmessig ser den pen og saftig ut når den bør. Dette er rett og slett en type film du egentlig ikke trenger å vite noen ting om før du ser den, og bare videre la deg bli underholdt. En film som også kan love godt for Pierce-brødrenes kommende filmer.