| Logo
Anmeldelse av Romys salong [ Kapsalon Romy ] - Film (2019)
Film: Kapsalon Romy (2019)
Kategori: Drama
Land: Tyskland, Nederland
Regi: Mischa Kamp
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2020-10-02 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (3 kritikker)



Anmeldelsen:

Fint om barns møte med alderdom og demens

Publisert: [ 1. Oktober 2020 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:

Romy på ti år må være ofte hos mormoren på hennes frisørsalong fordi mammaen hennes jobber sent. Romy er imidlertid alt annet enn begeistret, for bestemor er veldig streng og begynner å rote og glemme stadig mer og mer. Romy hjelper henne derfor med både penger og frisørsalongsysler, og de to knytter et nærmere og bedre forhold.

Anmeldelse:

Regissør for denne nederlandske produksjonen er Mischa Kamp som også har gjort barnefilm tidligere i Tony 10 (2012) og Sing Song (2017). Denne gang er det demens og alzheimer som står på plakaten, og som barnefilm er det beundringsverdig å se et tema som dette stå i sentrum.

Bestemor Stine, opprinnelig født og oppvokst i Danmark, blir altså mer og mer surrete, mens Romy ikke helt skjønner hvorfor. Hun begynner å rote med penger i kassa på frisørsalongen, glemmer hva det er hun holder på med, og kjenner ikke alltid igjen folk rundt seg. Siden Romy hjelper henne mer og mer i hverdagen, blir de derfor stadig bedre venner, samtidig som bestemors tilstand også forverrer seg.

Dette er et tøft og alvorstungt tema å skildre, men regissør Kamp gjør det finfint med enkel dramaturgi som aldri føles for rar, skummel eller tråkker over noen streker. Det er ellers også nærliggende å tro at alle barn kan kjenne seg igjen i situasjoner hvor de ikke forstår voksne, hva de snakker om, gjør og tenker, og det at bestemor Stine roter en del, blir mer som en forlengelse av slike ting.

Skuespillet mellom de to hovedrolleinnehaverne er både fint og sjarmerende, og unge Vita Heijmen har noe sårbart og fint over seg som passer karakteren hennes og handlingen veldig godt. Etter hvert legger de to ut på en reise som skal bringe dem enda nærmere hverandre, og skildringen av Stines gode minner fra fortiden og møtet med denne sykdommen knyttes her fint sammen. Som introduksjon for små barn til noe så fremmed som alderdom og alzheimer tross alt er, føles Romys Salong veldig bra gjort. Den anbefales som en litt annerledes tematisk film, men som kjører helt vanlige og trygge grep i kjent spillefilmdramaturgi uten de store overraskelsene underveis.