En ung mann og hans tre yngre søsken må holde det hemmelig at moren nylig døde for å beholde hus og hjem. De forholder seg fraskilt fra omverdenen, men underveis blir de plaget av en ond tilstedeværelse i den enorme herregården de bor i.

Marrowbone kan for så vidt sees på som en variasjon av mye man har sett før, og tanker tilbake til filmer som The Others (2001) og Netflix-serien The Haunting of Hill House (2018) kommer seilende etter hvert. Likevel er denne filmens egenkvaliteter å finne i skildringen av karakterene og i atmosfæren rundt dem. Her brukes det tid på de fire søsknene, samt et par andre sentrale karakterer, nok til at vi raskt bryr oss om dem og helhetlig får en finfin skildring av sterke søskenbånd og deres relasjoner.

Nydelig setting, location og atmosfærisk filming, uten for mye jump-scares og overdrivelser, underbygger disse kvalitetene og løfter opplevelsen opp til en uggen spøkelsesliknende historie som etter hvert har flere twister å by på.

I hovedroller ser vi Anna Taylor-Joy fra årets Emma og 1917s George MacKay, samt Mia Goth (Suspiria, Emma) og Charlie Heaton (Stranger Things). Denne søskengjengen overbeviser og rører om en annen, og tilfører altså tyngden og empatien som historien trenger.

Regissør Sergio G. Sánchez debuterer som regissør med filmen. Han har tidligere blant annet skrevet manus til en annen spansk stemningsfull klassiker, nemlig J.A.Bayonas The Orphanage fra 2007, samt også Bayonas Oscar-nominerte The Impossible (2012).

Det kanskje mest interessante med hans Marrowbone, er at den evner å holde helt ut, i både interesse, spenning, overraskelser og i vårt engasjement overfor karakterene. Langt i fra alle slike filmer makter dette, ikke minst fordi de ofte avslører og viser for mye, for tidlig.

Sånn sett er Marrowbone en creepy og stemningsfull slow-burner. Den lener seg på et godt manus og en historie som ikke slenger inn kjipe triks fordi den er desperat etter å tilfredsstille et utålmodig publikum. Isteden stoler den på sin egen historie og gradvise oppbygninger, noe som altså betaler seg. Den er riktignok noe langdryg med sine 110 minutter, og vil derfor sette noen på en liten prøve. Forventer du ikke stadige skrekkscener og voldsomme visuelle datatablåer, ja så vil imidlertid denne filmen være en deilig liten skummel godbit en sen høstkveld.

(Marrowbone kan strømmes på Netflix)