I rekken av uendelig mange true-crime serier for tiden er man nå kommet til en sak av nyere dato. For to år siden rystet en drapssak USA med all sin gru, hvor en tilsynelatende lykkelig familie skulle vise seg å være alt annet enn nettopp dét.

Historien om familien Watts er både rystende og svært vond, men dessverre også langt i fra noe uvanlig. Kanskje er det visse momenter ved saken som gjorde den ekstra kjent dog, for også norske medier dekket denne saken noe voldsomt for to år tilbake. Sakens natur og utfall, at denne middelklassefamilien var en hvit og svært så billedskjønn pen familie, bidro nok nemlig også til at saken vekket så stor oppmerksomhet.

Regissør Jenny Popplewell har jobbet mye med dokumentarformater tidligere men bruker med denne produksjonen i størst grad de faktiske datatekniske og sosiale medienes materiale som i denne saken var av et enormt omfang. Sånn sett speiler dokumentaren vår tid veldig godt. Drapsofferet Shanann brukte nemlig mye tid på sosiale medier, noe som blir gjenbrukt til sitt fulle med bilder, videoer og postinger, både offentlige og mer private mellom venninner og sin samboer.

Sms-samtaler, politiovervåkningsopptak, samt nyhetsdekningen av saken utgjør majoriteten av hele filmen. Her finnes lite ”nytt” i den forstand at man har ikke intervjuet folk i ettertid og liknende. Regissør Popplewell bruker dermed altså reelle opptak og teknisk materiale til å forme historien om denne saken. Dette er et grep som faktisk skiller den litt ut fra liknende true-crime dokumentarer.

Enkelte vil nok bli veldig brydd av alt dette svært private og personlige som vises her. Man slipper å se virkelig fæle ting, men de nevnte private opptakene av familien, samt politiets dialoger med Chris og avhørene av ham etter hvert, skaper et veldig nært blikk på denne familien. Det er videre både opprørende, sterkt og vondt å eksempelvis se de to jentene leke og være glade, mens man samtidig vet deres grusomme skjebne og endelikt.

Samtidig er dette en stor side av sakens naturlige gang og som derfor ikke bør skygges eller dekkes over, noe som jo ville blitt ganske meningsløst. At man i USA tydeligvis har et langt dårligere og svakere personvern i bruk av personlige bilder, opptak og private opplysninger, er en annen sak. En dokumentar som dette hadde nemlig trolig aldri gått an her til lands, selv med samtykke fra de involverte personene. Derfor handler denne filmen også i stor grad om samfunnsmessige og kulturelle forskjeller mellom norske og amerikanske forhold, sett opp i mot slike dokumentarer og saker.

Ved å ikke intervjue sentrale personer i ettertid av hendelsen, unngår man også å få dypere kunnskap bak det som skjedde. Filmens dekning og bruk av stort sett alt dette tidligere materialet har derfor sine begrensinger i at man bare delvis lærer dem å kjenne, basert på først og fremst ting som skjedde før hendelsen. Man vet heller ikke den dag i dag hva selve motivene bak handlingen egentlig var. Dette er det kun én person som vet, men Popplewell forsøker heller ikke å gå mer til bunns i hva som får oss mennesker til å gjøre noe slikt. Man kan slik kjenne på en liten eim av spekulativ gjenbruk av alle disse private og lett tilgjengelige bildene og opptakene som en utnyttelse og lek med dokumentarformatet, bare for å lage en film om denne kjente saken, mer enn å ville søke i motiver eller mer psykologiske årsakssammenhenger.

American Murder: The Family Next Door er like fullt såpass opprørende, sterk og grusom som virkelighetshistorie, at det absolutt ikke er vanskelig å forstå hvorfor saken har engasjert såpass. Bildene og opptakene er ikke minst fascinerende som eksempel på hverdagsnarsissisme og psykopati – at man sjeldent kan vite eller se at et menneske er eller blir slik. Den minner oss underveis også på hvor vanskelig et forhold kan være. Hvor viktig det er med kommunikasjon og respekt for hverandre, samt at man aldri kan være sikker på å tro at man kjenner sin neste godt nok, enten det er snakk om naboen, eller til og med sin egen samboer.

(American Murder: The Family Next Door kan strømmes på Netflix)