---

Ingress:

Når yngstedatteren i familien, Cat Hogan, returnerer hjem i anledningen sin mors begravelse, får hun raskt følelsen av at ting ikke er helt som det ser ut som. Moren døde etter en ulykke utenfor huset, men hennes smått mystiske far, som hun også har et anstrengt forhold til, opptar Cats tanker og følelser noe voldsomt. Gamle hemmeligheter, svik, minner og løgner kommer til overflaten. 

Anmeldelse:

Dette irske drapsmysteriet er ved første øyekast som “nok et typisk britisk krimmysterium". Men historien om familien Hogan skal raskt vise seg å skille seg ut. Her går vi veldig nært innpå denne familien, bestående av en far, to døtre og en sønn. Allerede i første episode, når den yngste i familien vender tilbake etter flere år i storbyen, skal det vise seg at ting ikke er som de skal.

Noe annet Blood også allerede fra start av klarer, er å servere flere merksnodige valg innen handling og vridninger. Noe av det første man reagerer på, er at ingen i denne familien virker særlig triste over morens død. Undertegnede trodde først det var fordi det allerede var mange dager siden dødsfallet, men det viser seg fort at moren døde bare dagen før handlingen starter. Greit nok at man ikke overøser karakterene med sorg, men lite troverdig blir slikt underspill sjeldent. 

I hovedrollen står Carolina Main i spissen som familiens yngste, samt også farens lille sorte hakkekylling. Av årsaker vi snart skal få klarhet i, går de to ikke helt overens.

De øvrige skuespillerne er, sammen med Main, veldig bra i skuespill og troverdighet. Da er det verre med altså måten flere av dem likevel ikke akkurat oppfører seg som man skulle trodd i forskjellige situasjoner. 

Undertegnede har eksempelvis aldri sett makan til mistenkeliggjøring av en sentral karakter, som det far Jim i denne familien blir gjenstand for. Her skal det tydeligvis ikke være mye tvil om hvem som drepte moren Mary. Men kan dette likevel være et blindspor?

Tvisten mellom ham og Cat pågår uansett hele tiden, mens også søsknene Michael og Fiona skjuler ting. Far Jim gjør flere merkelige ting som verken henger på greip som troverdig, ei heller etter hvert innenfor dette skrevne mysteriet, og man blir sittende å klø seg i hodet underveis. Utrolig nok funker det likevel, for man blir veldig nysgjerrig på hva alt dette rare fører til, samt hvordan løsningen skal bli.

Blood er med andre ord en slik type krim som foretar seg tvister og vendinger som ikke alle nødvendigvis gir noen mening innen slutten, men hvor selve løsningen likevel gjør det. Disse grepene er mest ment for å drive dramaet fremover, men hvor dette også tidvis provoserer og irriterer en del. Som krim og drama er den dog særdeles mørk og deprimerende, og om man ikke liker dystre familietragedier og denne typen krim, bør man vurdere noe annet. Her går det i familiepsykologi, dynamikk og om man kan stole på sitt eget blod. Løsningen treffer godt, og emosjonelt. 

(Blood kan streames blant annet på Cirkus, Discovery+ og CMore.)