Mike og Jens er politikolleger men også to rake motsetninger. Når de patruljerer en fattig bydel i København som er dominert av ikke-vestlige innvandrere, blir deres forskjeller godt synlige. Etter at en 19 år gammel mann blir drept under en pågripelse, blir også hverdagen for de to politimennene ytterligere mer utfordrende. Nabolaget eksploderer i et voldsomt sinne mot politiet, og plutselig er Mike og Jens fritt vilt.

Med tematikk og handling satt til et drabantområde dominert av innvandrere, smeller regissørparet Frederik Louis Hviid og Anders Ølholm til med en hardtslående actionthriller som går de beste Hollywood-filmer en høy gang! Makan til heftig, vellaget og direkte nervepirrende og engasjerende dansk film skal man lete lenge etter.

De to hovedrollene i Mike og Jens spilles eminent av henholdsvis Jacob Lohmann og Simon Sears. Der førstnevnte er som definisjonene på en testosterondrevet “gorilla” av en rasistisk og bitter politimann, er Jens den langt mer rolige og sindige “good cop”-typen. Begge er de veldig overbevisende og klarer å skape en realistisk gjengivelse av seg selv, samt den dirrende spenningen og følelsene som råder, både i dem, og utenfor. Som publikummer blir man opprørt, provosert og etter hvert også mer emosjonelt involvert. 

Regigrepene og stilen er altså skikkelig Hollywood-råe, i både kameraføringer, variasjoner der innad, lyd, musikkspor og klipp. Tempoet føles også finfint fordelt utover historien, mens utviklingen av karakterene og hendelsene går i fin takt mot en slutt som føles god, dog ikke perfekt. 

Shorta (arabisk for 'politi') er nemlig en slik film det er lett å bli litt blind på, rett og slett fordi den gjør så mye riktig, og ikke minst er så knallbra filmatisk og teknisk. Selv om historien også er imponerende flerfoldig og sveiper innom mange viktige sider som innvandringsutfordringer, “oss mot dem”, politivold, korrupsjon og generelt svært varierende menneskesyn, gjør den nettopp bare dét - sveiper innom.

Like fort som den annonserer og godt påpeker utfordringer, og slik gjør filmen interessant, hoppes det nærmest like fort over på action eller noen andre grep som gjør at gylne sjanser for historien til virkelig å ta opp viktige ting, går over i ren underholdning.

Shorta er med andre ord en knakende god genrefilm, som virkelig syr inn troverdige sider og problemstillinger på en finfin måte. Den er filmteknisk imponerende, svært fengende og engasjerende, men kommer bittelitt til kort der den bare tenderer til å være på sitt aller beste sånn tematisk og samfunnskritisk. Til slutt føles det også som at det er “apekatten” som “vinner”, noe som ikke føles godt, handlingen tatt i betraktning. Som sterk underholdningsfilm vil den dog være en god og forenende film som begge “parter” og sider av samfunnet kan ha godt av å se. Liker du hardtslående og rå action, med en engasjerende historie og karakterer, ja så se for all del denne danske godbiten.