Et søskenpar og en svoger reiser til en familiehytte ved et idyllisk sommersted, men oppdager at noe forferdelig har gått galt med den øvrige familien som de skal møte der. Kevin, søster Brittney og hennes forlovede Tony, havner så midt i fanget på en desillusjonert drapsmann som fabler om demoner og farlige krefter på stedet. 

Regissør Timothy Covell langfilmdebuterer med denne grøsseren som i god grad følger i sporene til de siste årenes filmer som Get Out og Us. Også tematisk får vi her servert linjer som spiller på rasedebatten, hudfarge og rasisme, men uten at det dominerer hele filmens handling. 

Tanker spinner nemlig underveis også inn på filmer som Fredag den 13nde og andre “hytter ved sjøen”-skrekkiser, vi får også et snev av Evil Dead, og selv Twin Peaks gjør seg gjeldende i sted, setting, scenografi og stemningsbeleggende musikkbruk. Nevnte Us føles også som en tydelig inspirasjon, ikke minst rundt handlingen, karakterene og i musikkstilen.

Blood Conscious står likevel finfint på egne bein, og det går ikke lange tiden før stemningen virkelig blir satt. Det er få jump-scares her, men de gangene det brukes, treffer den spikeren! Det er også en uggen stemning og creepy atmosfære her som virkelig glitrer, samt en herlig uforutsigbarhet i måten filmen leker seg med kjente og gjenkjennelige skrekktroper og genretrekk. 

Filmen skjemmes dog litt av delvis svakt skuespill, et spill som nok mye kommer grunnet et like vaklende manus. Her sies det av og til ting som verken overbeviser, føles troverdig eller klarer å dekke over at produksjonen er litt lavbudsjetts.

Slutten kan jo alltids også diskuteres, eventuelt også tolkes på flere måter. Dette ødelegger ikke nevneverdig for filmen som helhet, men la oss håpe at regissør Covell får mer å rutte med til sin neste film, for undertegnede vil virkelig se denne karen lage mer film. Blood Conscious er nemlig litt for god og herlig creepy til å bare være et blaff.

(Blood Conscious kan i skrivende stund streames under Kosmorama.no)