Den tidligere profilereren og ekspert på seriemordere Louise Bergstein blir med i etterforskningen av en seriedrapsmann i Danmark. Samtidig blir hun selv viklet inn i saken også privat, mens den ettersøkte stadig nærmer seg et personlig klimaks som ingen vet hvor, og når, ender.

Den danske serien Den som dreper - Mørket er inne i sin andre sesong, etter at den originale fra 2011 ble restartet igjen i 2019. Psykolog Louise Bergstein er igjen tilbake, og denne gang skal hun altså være med på å jakte på en seriemorder som atpåtil er norsk! 

I rollen som seriemorderen Peter Vinge møter vi nemlig på norske Tobias Santelmann. For ja… det avsløres allerede etter 5 sekunder hvem morderen er, så det er heller ikke dette som er mysteriet i Den som dreper. Sånn sett skiller den seg ørlite grann ut, i jungelen av seriemorder- og true crime-serier de siste årene. I likhet med eksempelvis The Fall og Reckoning, er morderen kjent fra første stund, og hvor kanskje spesielt sistnevnte serie er den mest naturlige sammenlikningen til denne danske.

Her kjenner vi altså morderen fra første stund, og følger ham da også i sitt daglige virke på jobb, og med hans sønn og soon to be-ekskone. Peter Vinge skal nemlig skilles, noe som har vekket et nytt raseri i ham og driver ham til å igjen starte drepingen etter noen års dvale.

Rollen til Santelmann gir ham ikke allverdens med utfordringer, og hele serien kjører egentlig en nokså enkel og lett omgang med en tematikk som selvsagt er særs tung, dyster og vanskelig, men som ikke nødvendigvis blir noe mer troverdig, om man heller ikke våger å gå utenfor de filmatiske kjente sporene. 

Det å kjøpe konseptet med at en vanlig familiefar også er en seriedrapsmann, er vanskelig nok i utgangspunktet. Likevel vet vi godt i dag at mange seriemordere da også nettopp har vært dette - tilsynelatende vanlige menn, gjerne med familie og vanlig jobb. Utfordringene blir slik å skildre dette som troverdig, noe serien klarer greit nok, men altså likevel ikke byr på så mye nytt som man ikke føler man har sett mye av tidligere. 

Med tittelen - Den som dreper, skulle man da også tro at man skulle gå hakket dypere ned i hvorfor den skyldige dreper. Det gjør serien ikke, i hvert fall ikke utover det overfladiske som alltid uansett er med i slike etterforskningsserier. Serien skjemmes dessuten også av en haug med beleiligheter, inkludert dumme ting som folk gjør kun på tv, samt logiske brister som en middels erfaren tv-seer fort kan kommet til å irriteres av underveis. 

Som thriller og krimunderholdning anno 2021 imponerer derfor ikke denne serien nevneverdig. På den annen side er det selvsagt litt morsomt å se norske Santelmann som den store skurken, i et dansk landskap, og med helt greit skuespill. Det er forøvrig generelt sett mye pent og helt greit her, inkludert et knippe fine bikarakterer som fargelegger serien godt.

Man skulle dog ønsket at en serie som tross alt handler om den som dreper, og ikke bare etterforskerne, nettopp klarte å tilby enten en dypere innsikt i seriedrapspsykologi, eventuelt også var langt mer spennende. Det gjør den ikke, og dermed er vi heller ikke her noe mer klokere på hva som skaper, former og opprettholder en seriedrapsmann, annet enn de overflatiske tingene vi vet mye om fra før av. Serien er heller ikke akkurat neglebitende, delvis fordi man ser ting komme lenge før det faktisk kommer. Summen blir en serie som man lett kan hoppe over, eventuelt fint kan se som lett spenning, noen mørke vårkvelder fremover.

(Den som dreper - Mørket kan strømmes bl.a på Viaplay)