---

Ingress:

En helt vanlig amerikansk familie opplever det store mareritt når de havner midt oppi en robotapokalypse! Det hele starter når familiens eldste i Katie skal begynne på filmskole og blir kjørt til sin nye tilværelse av pappa, mamma og lillebror. På veien dit og parallelt angriper en hær av roboter verdenssamfunnet og forsøker å ta over makten på jorden. Alt i fra smarttelefoner, datamaskiner, kjøretøy og onde leketøy blir rammet og angriper menneskene, men familien Mitchell er ikke så enkle å få has på! 

Anmeldelse:

I denne Sony Animation-produserte godbiten får vi servert en overraskende god og gjennomarbeidet animasjon, og det attpåtil på Netflix! Her er alt i fra animasjonen, handling og tematikk så treffsikker og vellykket, at Familien Mitchell mot maskinene glir rett inn i toppsjiktet av moderne familieunderholdning, og det sier ikke så rent lite innen denne fra før av kvalitetstunge genren.

Se for deg fra før av sterke animasjonsfilmer som Into the Spider-Verse, De Utrolige- og Lego-filmene, ja så skjønner du kanskje nivået denne er på. Her er det karakterer vi blir veldig glade i underveis, for familien Mitchell, bestående av mor Linda, pappa Rick, lillebror Aaron, storesøster Katie og den merksnodige bikkja deres, er både særegne og levende karakterer som i en live-action film!

En annen ting som er top notch her, er animasjonen. Her kjøres en blandingsstil hvor ca. 80% føles som dataanimerte bilder, og ca. 20% “håndtegnede” bilder, noe som skaper en særegen og feiende kul stil! Det visuelle snadderet er dessuten backet opp av en veldig kreativ og detaljspekket animasjon, noe som bringer tankene tilbake til nevnte fabelaktige Spider-Man: Into the Spider-Verse. 

Denne nærmest “Hjelp, vi drar på ferie”-aktige historien om familien, blir altså blandet med en robotinvasjon, en tematikk som fort kommer inn på vår tids avhengighet og stadig mer slitsomme teknologiske hverdag. Slik blir filmen fort også en satire over vår tid, hvor flust av scener og lattervekkende øyeblikk er enkle å relatere seg til i forhold til hverdagsteknologi. Her får filmen også den voksne tyngden og klarer å engasjere også hele spekteret innen en familie, ung som eldre.  

I bunn, men ikke overkjørt, ligger tematikken om familien som tilholdssted og som kjernen i de flestes liv. Familien Mitchell er nemlig også karakterer vi lett engasjeres og mores av, og denne blandingen av familiær tidvis rørende og gal indre dynamikk, og det teknologiske blikket, resulterer i en virkelig fengende film. 

Familien Mitchell mot maskinene hyller både familien som tilhørssted, teknologi som pådriver for kreativitet og skapelse (om den ikke misbrukes), samt det å være annerledes og tørre å være seg selv. Kombinasjonen humor, alvor, hjerte og smerte, treffer blink! Det eneste som egentlig trekker litt ned her er den lange spilletiden på nesten 2 timer, inkludert litt lange scener som sikkert kunne blitt kortet ned her og der. Summen blir uansett en sjarmbombe av en kvalitetsspekket animasjon som oser av kreativ, kunstnerisk og energisk overskudd og som ikke bare kan kalles for en familiefilm, den er virkelig en film for hele familien!

(Familien Mitchell mot maskinene kan strømmes på Netflix)