| Logo
Anmeldelse av Love and Monsters [ Monster Problems ] - Film (2020)
Film: Monster Problems (2020)
Kategori: Action, Eventyr, Komedie
Land: USA, Canada
Regi: Michael Matthews
Spilletid: 109 min
Mediarating: 4 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker)



Anmeldelsen:

Morsom og deilig monsterskrøne.

Publisert: [ 7. Mai 2021 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:

Det har gått syv år siden Joel overlevde en monsterapokalypse. Boende med en gruppe andre overlevende, klarer han ikke å slippe taket og tankene på sin store kjærlighet Aimee som bor flere mil unna ham. En dag tar Joel motet til seg og legger ut på den farefulle turen for å komme til henne, men på veien kan hver minste lille krik og krok, plante eller skapning, være ensbetydende med døden!

Anmeldelse:

Dylan O’Brien står i hovedrollen som Joel i denne forholdsvis enkle men også fengende monsterskrøna av en film, regissert av nokså ukjente Michael Matthews. O’Brien derimot er nok for mange kjent fra The Maze Runner-filmene og serien Teen Wolf

Historien starter med en forklaring på monsterapokalypsen, nemlig at menneskenes forsvarsraketter mot en gigantisk asteroide etterlot et regn av radioaktivt avfall over Jorden, noe som igjen resulterte i kraftige mutasjoner av dyrene på bakken. Hvorfor menneskene ikke også ble rammet på et slikt vis, sier historien dog ingenting om.

Love and Monsters er uansett ikke en logisk type film og historie, så her er det heller bare til å bli med på moroa!

Filmen ble nylig Oscar-nominert for sine spesialeffekter, og det er veldig morsomme skapninger som trer frem i tide og utide her. Foruten bra CGI og slik, er det særlig forholdet mellom Joel og hunden Boy, som han møter på underveis, som er den herligste drivkraften i historien. Det er slik også litt fascinerende at man med en film anno 2021 sitter og nesten blir mer imponert over måten man har jobbet med denne levende hunden på, enn man blir imponert over CGI-arbeidet. Litt ironisk det der…

Love and Monsters er rett og slett egentlig ikke så mye mer å si om enn at den er en veldig greit underholdende film, med stødig kinematografi, effekter, spenning og sjarm, men uten at den helt tikker høyt der oppe på skalaen heller. Fine bikarakterer er det også her, mens tematikken aldri blir for melankolsk eller dyster, nei egentlig mer befinner seg på et feelgood-nivå som i våre dager kan gi en liten gnist tilbake til hverdagen. “Koselig” og spennende i sofaen denne.

(Love and Monsters kan streamers på Netflix)