Vi er i Oregon på 1820-tallet, hvor den omreisende kokken Cookie møter på kineseren King-Lu. De to ulikhetene av noen menn er fattige og rådløse under gullrushet i statene, og slår seg derfor sammen ved å starte en noe uvanlig bedrift. Med melk stjålet fra den eneste kua i mils omkrets, lager de bakevarer som fort slår godt an i området. Etter hvert blir bedriften både farlig og mer usikker, og de to mennene må vurdere hva de skal gjøre.

Det er ikke første gang regissør Kelly Reichardt skildrer livet fra nordstatene, og i First Cow spinner altså handlingen rundt to karer som ikke bare er umake og forskjellige, de er også outsidere og speiler samtidig mangfoldet blant menneskene under tid og sted i USA.

Der hvor Cookie er hvit, nevenyttig og har utdannelse som baker, der er King-Lu den mer ambisiøse og dristige i sine handlinger. Begge er de imidlertid rolige og sindige, og sammen søker de drømmene sine med å ta sjanser, sjanser de godt vet kan gå galt underveis. 

Regissør Reichardts stil og regi slår oss umiddelbart som særegen. Formatet er det uvanlige 1.37:1, et nesten kvadratisk bildeformat.

Dette gjør noe med både bildeopplevelsene og følelsen av gammeldags film, noe som forsterker handlingen og tilstedeværelsen vår i filmen. Tempoet i handlingen er sakte og bedagelig, og her er ingen plutselige kjappe avbrekk eller bråe overraskelser. Narrativt er historien også delvis underfortalt i at man ikke får forklart absolutt alt, som med teskje, men nok til at man kobler bildene og fremgangen underveis sammen.

Den første delen av filmen kan muligens oppleves som litt småteatralsk og kunstig dog. Ikke som i skuespill eller kulisser, men mer fordi blandingen av alle de forskjellige mennesketypene og kulturforskjellene nærmest slår imot oss, og videre oppleves som noe kunstig. Det kjennes også nesten for utrolig ut at to så ulike karer som Cookie og King-Lu så fort finner tonen, men uten at man skal la dette få ødelegge for mye videre utover i historien.

First Cow er nemlig så alt for fin, ettertenksom og imponerende særegen til at annerledesheten hefter oss noe veldig i negativ retning, og underveis blir man også sittende å skjønne hvilken særdeles unik film man faktisk sitter og bivåner. Det mangler kanskje ørlite på den emosjonelle innlevelsen og investeringen her, for helt Brockeback Mountain-emosjoner etableres ikke akkurat. Likevel er dette en finfin opplevelse som også minner oss på hva goder og privilegier i livet er verdt, samt vennskap og troen på medmennesker, uavhengig at tilhørighet. Denne historien er rett og slett litt som et Amerika i miniformat, tematisk, som visuelt.