Rakel er en 23 år gammel dame som oppdager at hun er gravid, først etter drøye 6 måneder! Plutselig faller tilværelsen sammen, og fremtidsplanene kollapser i et hav av følelser, frustrasjon og fornektelse. Hun har nemlig aldri hatt lyst til å bli mor, og det lite romantiske one night-standet har plutselig blitt til et mareritt. Hva skal hun gjøre?!

Det er en aldri så liten snodig og særegen godbit som regissør Yngvild Sve Flikke serverer, i sin andre spillefilm etter den også herlig annerledes Kvinner i for store herreskjorter (2015). Også denne gang får vi en sterk kvinnelig hovedkarakter, hvor tematikken bør treffe mang en seer både rundt det å brått bli voksen, måtte se livet i hvitøyet, og plutselig innse at livet kanskje ikke ble akkurat slik man hadde sett for seg.

Historien er basert på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga H.Sætre, og hun har også laget animasjonene som innimellom kommenterer og brukes i filmen, spesielt for å illustrere Rakels tanker og “samtaler” med barnet i magen. Her, og forøvrig også i filmen, brukes en herlig form for humor som trolig vil treffe og more mange godt.

Kristine Kujath Thorp i hovedrollen som frustrerte Rakel er virkelig herlig! Hun klarer å utbasunere sine følelser uten å virke urealistisk, samtidig som dette rotehodet av ei dame kommer overbevisende frem. Hun er kanskje ikke verdens mest sjarmerende og enkle å like, men nettopp derfor har hun litt å vokse på, noe hun da også gjør utover i filmen.

Historien forandrer seg nemlig som i bolker, er innom romantisk drama, komedie, og kommer mot slutten mer inn i et spor av situasjonskomikk som har noen fabelaktig godt skrevne dialoger og enkeltscener. 

Foruten Thorp, og flere av bikarakterene, må også herlige Nader Khademi i rollen som Rakels sjarmerende venn Mos nevnes. Han spiller så naturlig troverdig, og blir som den herligste vennen og støttespilleren Rakel kan tenke seg underveis. Khademi funker ypperlig som viktig støttespiller her!

Ninjababy er lett å like for den dramakomedien den er, i seg selv. Men den får noe enda mer viktig og takknemlig over seg rundt tematikken den tar opp. Den er deilig frittalende i manus og enkeltscener, hvor alt fra ubehagelige spørsmål, kleine situasjoner, og velkjente problemstillinger behandles med både humor, varme og alvor. Det kanskje beste er måten filmen velger å løse det hele på, for slutten står det både respekt og en tåre i øyekroken av. Ninjababy skiller seg virkelig ut innen norsk filmflora, og regissør Flikke, Thorp og Khademi vil vi se mer film av!