Milla og Moses er to rake motsetninger av noen ungdommer, men som møtes helt tilfeldig og finner noe i hveradre. En gryende romanse oppstår, men Moses er også Millas foreldres verste mareritt. Datteren er kreftsyk, og Moses er narkoman og har en helt annen livsstil enn hva Milla trenger på dette stadiet. Likevel gir han henne en følelses av livsmestring, glede og selvtillit, og han er muligens ikke så dum å ha i livet likevel.

Denne besynderlig herlige regidebuten av Shannon Murphy smyger seg inn under huden på deg. Med et særegent filmspråk, fargelagt av nydelig kameraarbeid, klipp, og ikke minst musikkspor, formidles en historie som kanskje ikke er den mest hyggelige man kan oppsøke, men som likevel gir så utrolig mye tilbake likevel. 

Milla, Moses, foreldrene og andre bikarakterer er først og fremst så utrolig menneskelige og levende, i Murphys film. De har alle en sterk personlighet, ja helt ned til hundene deres også. Måten det hverdagslige, med utfordringer og problemer, samt gleder og følelser skildres, skaper en helt unik stil. 

Når også skuespillerne i alle roller glitrer, blir resultatet også deretter. Eliza Scanlen som Milla, Toby Wallace som Moses, samt Essie Davis og Ben Mendelsohn som foreldrene, storspiller og tilfører personlighetstrekksom bare dét!

Balansen humor og alvor gjør dessuten historien både sjarmerende, morsom og minner oss på hvordan det er å være ung og sta, med tilhørende følelsesutbrudd i tide og utide. 

Babyteeth dømmer ingen, men skildrer oss mennesker slik vi er, både med og uten skrupler. Historien i seg selv oppleves litt retningsløs og tidvis langdryg, men måten karakterene vokser på oss gjør at man blir sugd inn og med på dette som like gjerne kunne vært en knallgod tv-serie, egentlig. Skuespillerprestasjonene er helt fabelaktige, og historien om Milla og Moses gjør stort inntrykk. Som 'coming of age'-portrett skiller den seg ut igjennom regissør Murphys eminente særegne stil, og man gleder seg allerede til hennes neste film!