Film: Jennifer Eight (1992)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Mysterie
Land: USA
Regi: Bruce Robinson
Spilletid: 124 min
Mediarating: 3.6 av 6
Keyword:
Mysterium
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (15 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Tidlig mørk og dyster 90-talls thriller.
Publisert: [ 8. August 2021 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Politietterforsker John Berlin kommer fra storbyen LA til et langt mindre tettsted hvor han havner midt oppi en drapsetterforskning. Etter hvert som han synes å se sammenhenger mellom dette siste drapet og tidligere saker, møter han likevel på motstand fra sine kolleger. Underveis møter han på den blinde Helena som blir forfulgt av en mystisk skikkelse som John frykter har noe med de andre drapene å gjøre. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Regissør Bruce Robinson ble Oscar-nominert for Dødsmarkene i 1984, og har selv også skrevet denne Jennifer 8. På 90-tallet kom et drøss av slike psykologiske thrillere, med titler som Basic Instinct, Nattsvermeren og Seven som de største flaggskipene. Tiåret flommet over av spenningsdramaer, gjerne hvor jakten på en seriemorder sto sentralt i handlingen. Også i Jennifer 8 er dette tilfellet, og Andy Garcia gjør en finfin figur som den stae og innbitte etterforskeren Berlin. Mot ham spiller blant andre Lance Henriksen, John Malkovich og Uma Thurman. Sistnevnte imponerer som den blinde Helena i en rolle som krever at man liksom “ser” blind ut også, på et snodig vis, noe hun overbeviser som. Det er fascinerende å overvære Jennifer 8 i 2021. Den er på mange måter veldig klassisk 90-talls i stil, form og i de filmatiske grepene. Her er det mannfolk som regjerer, både privat og innad i politiet, mens det røykes over en lav sko og regnet høljer ned. Noe kan altså virke utdatert i dag, samtidig som dette også er med på å tilføre den mørke og stemningsfulle stilen som passer thrillerhistorien veldig godt. Her er klare likheter til enda mer kjente filmer. Nevnte Seven og Nattsvermeren er soleklare sammenligninger, mens også en film som Copycat (1995) blir en påfallende nær slektning å trekke frem. Nå har da også komponist Christopher Young gjort musikken til både denne og Jennifer 8, og det er fascinerende å høre likhetene i melodiene, musikktemaene og andre måter å bruke lyd og musikk på her. Som psykologisk thriller er altså Jennifer 8 en nokså dyster og stemningsfull spennende film. Historien følger jakten på en skjult morder, og man blir sittende å gjette godt underveis. Filmen har trolig vært inspirasjon for flere etterfølgende thrillere, men står selv heller ikke tilbake som egen film. Den er absolutt ikke så velskrevet, godt laget og effektiv som flere andre av de beste fra dette tiåret, men som stemningsfull kveldsuhygge funker den greit den dag idag. Morsomt er det også å se såpass mange kjente skuespillere fra 1992. Den er dog litt for lang med sine drøye to timer, men liker du 90-talls thrillere, er denne absolutt en man bør ha sett. |