---

Ingress:

De var alle tre tenåringer med en drøm større enn hva Norge kunne tilby, eller hva norsk popmusikk kunne forstå. Men Morten Harket, Paul Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen klarte det som ingen annen norsk gruppe hadde klart. Igjennom arkivopptak, nyere intervjuer og andres vitnemål blir vi med på den unike reisen til det som ble, var og fremdeles er suksessen a-ha.

Anmeldelse:

I regi av Thomas Robsahm, kanskje mest kjent som produsent for storfilmer som Louder than Bombs, Thelma og Håp, samt Aslaug Holm, i disse dager også aktuell med gode Generasjon Utøya, har denne dokumentaren blitt helt strålende! Det er en film som ikke bare lærer de fleste av oss mange nye sider bak suksessen og gruppen, men som skyter engasjement, følelser og musikalsk deilig energi inn i oss som overværer dokumentaren.

Historien om a-ha er nok for mange noe som liksom ikke helt er så kjent som den burde være. Gruppen har igjennom sine 35 lange aktive år liksom alltid bare vært der. I hvert fall sitter undertegnede med en slik følelse. Det er derfor gledelig og fascinerende å komme gruppen nærmere innpå huden, både i hva bakgrunn, arbeidsmetoder, virke og indre dynamikk angår.

Hvem visste for eksempel at det kanskje var den mest beskjedne av dem som egentlig styrer hardest bak kulissene? At medlemmenes stahet og intensitet har vært nære ved å ødelegge dem flere ganger? Eller at kun små tilfeldigheter var med på å skape musikkhistorie? 

Slike overraskende elementer er ofte en gjenganger i blant både musikere, kunstnere, kjendiser og store bragder. Så er også tilfellet med a-ha, og veien mot suksess var tydeligvis ikke gitt på noen som helst måte, men var mer resultat av hardt arbeid, riktige kontakter, og selvsagt x-faktoren i ‘flaks’.

I stil og form brukes arkivmateriale, kjente og ukjente opptak fra tidlig 70- og 80-tall, via 90-tallet og nyere tid, hvor gruppens tidvis turbulente virke har resultert i mang en pause, “brudd” og etterfølgende comebacks. 

A-ha The Movie gir oss flere ganger frysninger og emosjonelle vibber, samt et godt og fascinerende innblikk i gruppens virke, noe som virkelig kjennetegner en god dokumentar. Den “gamle” traveren av en gruppe har jammen meg fremdeles overraskelser på lur, noe filmen ypperlig viser og byr på. Den tar oss dessuten med til en annen tid - en tid hvor musikkindustrien, medier, artisters virke og global kjendiseri foregikk på litt annerledes måter enn i dag. Gruppemedlemmene sier selv, tross krangling og kunstneriske uenigheter i årevis, at a-ha aldri egentlig har blitt lagt ned, og som det som kjent heter - the best is (maybe) yet to come, fra Norges desidert største popsuksess igjennom tidene.