Et par som adopterer en gutt blir etter noen år en dag kontaktet av den biologiske moren. Hun krever å få barnet tilbake, og de to mødrene konfronteres i en felles kjærlighet for gutten, men hvor kjernesider innen adopsjon, morskap og følelser eksploderer. 

I regi av Naomi Kawase (Under Kirsebærtrærne, 2015) skildres paret Satoko og Kiyokazus vei til å bli foreldre. Filmen bruker både tilbakeblikk og veksler på å følge dette paret og den biologiske moren, Hikari. Hennes ungdomsflørt resulterer i en uventet graviditet, noe som får hennes familie til å bestemme bortadopsjon av barnet. Vi følger videre hennes vei igjennom svangerskapet, adopsjonsprosessen, samt fem år etter, da hun har blitt voksen og altså kontakter sin sønns adoptivforeldre. 

Filmspråk, stil og tempo er rolig og bedagelig filmen igjennom, og regissør Kawase er bastant på å ikke forhaste seg, noe som skaper tidvis nydelige bilder, enkeltscener og hverdagslige situasjoner som virkelig får skuespillerne til å skinne og spille godt.

Det er ikke ofte man ser et såpass emosjonelt japansk drama, og de vordende foreldrenes inderlige ønske om å få barn, rører sterkt. Det er heldigvis heller ikke noen skyldfordeling her - de står sammen i kampen for å få et barn, selv om én av dem ikke får det til. 

Mødre blir på mange måter et finfint livsportrett, hvor ulike instanser, kapitler og perioder i livet, sentrert rundt før, under og etter en fødsel skildres med både troverdighet, hjerte, smerte og sterkt skuespill. Den blir et godt bilde på prosessene enkelte mennesker går igjennom. Filmens stil er nesten dokumentarisk til tider, og føles veldig jordnært skildret. “Problemet” blir filmens lange spilletid og dens lange perioder hvor man enkelt kunne kuttet bort både små sidespor og mindre relevante elementer, uten å miste fokus eller kraft.

Slutten får oss også til å tvile ørlite grann på hva hensikten er, for man får ikke akkurat mer lyst til å adoptere, med alt hva dét innebærer, etter denne siste delen. En noe merkelig og misvisende slutt sånn sett, men hvor man underveis gjør seg mange interessante, viktige og hjertevarme observasjoner rundt det å vie livet sitt til et barn, samt for noen også den egne prosessen som følger med adopsjon.