| Logo
Anmeldelse av John - den siste norske cowboy - Film (2021)
Film: John - den siste norske cowboy (2021)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Dokumentar
Land: Norge
Regi: Frode Fimland
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2021-10-22 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4 av 6
Keyword: USA, Bonde, Portrett

Andre kritikkratinger fra media:
John - den siste norske cowboy
  Filmfront
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Tore
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Stoisk norskamerikaner og cowboy sjarmerer.

Publisert: [ 20. Oktober 2021 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

På en ranch i Montana bor den over 90 år gamle John, sønn av en norsk innvandrer og en bonde som helt alene driver gården sin på gamlemåten. Hverdagen hans består av hardt arbeid, et rolig og nøysomt liv, og en respekt for naturen som omgir ham og eiendommen. Sammen med sin gamle venn igjennom 75 år, Jim, hjelper de hverandre om det er behov for det, men ellers lever John helt alene der oppe på ranchen, som den siste, og norske, cowboy. 

Anmeldelse:

Regissør Frode Fimland gjorde seg bemerket for noen år siden med portrettfilmen om det eldre søskenparet Magnar og Oddny som sammen hele livet har drevet gården sin i Sunnfjord. Igjen settes det fokus på en enslig sjel som driver hus og hjem på gamlemåten, uten for stor inngripen fra omverdenen og det moderne samfunn. 

Det vil si… i tilfellet med John Hoiland, starter filmen slik, hvor vi får se det værbitte landskapet i snø, mens John stabber rundt på sine gamle men vise ben, samtidig som huset hans bærer preg av å være i temmelig enkel og primitiv stand.

Etter hvert viser det seg dog at den gamle skrotten både kjører bil, besøker folk inne i byen, handler i butikken, går på rodeoshow, har en forholdsvis stor flatskjerm som står på med tv-nyhetene, og det som mer er, noe som gjør litt med opplevelsen og reduserer det hele til plutselig ikke å bli så “imponerende” likevel.

Det blir litt som om man har forsøkt å starte med å skildre John som en riktig så sær einstøing der oppe på vidda, som ikke omgir seg med moderne hjelpemidler, samtidig som han jo likevel viser seg å være både sosial, omgjengelig og bittelitt “urban” han også, tross alt. 

Uansett - portrettet av John er både fascinerende, sjarmerende, tidvis vittig og tankevekkende. Kontrastene kommer tydelig frem, samtidig som John selv virker som en knakende hyggelig og omgjengelig kar. Det er eksempelvis fascinerende å se en over 90 år gammel kar gjøre gårdsdriften selv, mens man flere ganger tenker over hvor lite som skal til for at han kan havne i en farlig situasjon, enten det gjelder store kyr og okser som holder på å velte ham over ende, at han skal få et illebefinnende ute i snøstormen, eller noe annet. Det er likefull noe imponerende, stoisk og primært enkelt over hans tilværelse som oppleves givende og overvære.

Portrettet av John og hans livsstil rommer mye og vil blant annet stille spørsmål ved hva vi eventuelt har mistet i en moderniseringsprosess og en tid hvor mye blir automatisert, forenklet og derfor ofte handler om penger og profitt. Underveis spør man seg litt om hvor han får pengene fra, hvilke økonomiske instanser og tilskudd man får i USA i hans alder, rolle og posisjon. Man skulle kanskje også ønsket seg litt mer om hans norske slektskap enn hva som er bakt inn her.

John har visstnok blitt tilbudt millioner for gården og eiendommen mang en gang, men gamle-John er urokkelig - han skal leve der til han blir minst 100 år! Filmen blir slik som en pustepause fra våre moderne og hektiske hverdag, hvor vi på veien kan lære en ting eller to i fra Johns ærlige, hjertegode og tross alt sunne og jordnære livsstil. 

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)