---

Terningkast:


Ingress:

Den unge gutten Nikolas bor sammen med sin far i en liten hytte ute i de dype finske skogene. Når faren drar ut på en lang ferd for å finne den myteomspunnede Alvebyen, følger Nikolas etter. På ferden støter han på mangt og mye, og oppdager etterhvert gleden ved å glede andre, og idéen om julenissen blir født!

Anmeldelse:

Regissør Gil Kenan har de siste 15 årene bare regissert fire filmer, Monsterhuset, City of Ember og remaken av Poltergeist. Med denne julehistorien har han for Netflix skapt en velfylt, koselig, sjarmerende og tidvis voksenhumoristisk film man får nokså god julestemning av å overvære!

For det er selveste julenissens opprinnelse som gås nærmere etter i sømmene her, og med store navn i de sentrale rollene tilføres også en del snacks for oss voksne. Her er kjente navn som Jim Broadbent som konge, Sally Hawkins som sint og bitter Alvedronning, Kristen Wiig som frekk tante Charlotta, Dame Maggie Smith som morsk barnevakttante Ruth, samt norske Rune Temte som jegeren Anders. Nikolas selv spilles av ukjente Henry Lawfull, en kar med et særegent utseende og en fin fremtoning for sin karakter.  

Det er interessant for oss voksne at man har sydd inn en del mørk galgenhumoristisk humor i manuset, blant annet herlig formidlet igjennom alltid fabelaktige Maggie Smith.

Fascinerende er det også at her er det stort sett kvinnene som er sure, morske og onde, mens mennene er gode, varme og oppofrende fedre. Slike relative småting tilfører dog farger og smått uvanlige sider ved en type film som ofte veldig lett faller inn i juleklisjéenes verden. 

Andre gledelige sider ved produksjonen er at den både ser bra og dyr ut! Den har uvanlig fin bruk av CGI igjennom Nikolas følgesvenner i ei mus og et reinsdyr, og det hele ser lekkert ut i gjengivelsen av Alvebyen og i andre settinger og scener. Handlingsmessig er det selvsagt små linjer vi ser komme, men siden det er selve julenissens opprinnelseshistorie vi overværer, kommer det også en del små overraskelser underveis. Spesielt sluttscenen er nærmest vidunderlig som både overraskende og i å tilføre herlig julemagi!

A Boy Called Christmas er rett og slett en overraskende god produksjon som gjør veldig mye riktig. Den føles ikke for sukkersøt og klisjépreget, samt har noen riktig så fine emosjonelle karakterer og scener, hvor kanskje spesielt én scene nesten er for emosjonell, faktisk. Filmet delvis på flotte locations i Lapland, Finland, er den også. Summen av historien, stjerneskuespillere og et fengende narrativ klarte i hvert fall å sette i gang julestemning i undertegnede, og som Netflix-produksjon føles den også herlig som familiefilm for både ung og gammel. 

(A Boy Called Christmas kan strømmes på Netflix)