Sammen med sine to tenåringsbarn Phoebe og Trevor, arver Callie etter farens død hans store falleferdige hus og eiendom ute på landsbygda. På dette lille tettstedet visste alle hvem husets rare eier i Mr.Spengler var, nemlig en gammel særing som viet hele livet sitt til å jakte spøkelser! Nå begynner imidlertid også barnebarna hans å oppleve merkelige ting, og særlig unge Phoebe slår seg sammen med en ny klassekamerat og tar opp jakten der morfaren slapp!

I regi av Jason Reitman, sønn av originalregissør Ivan Reitman, får vi i denne oppfølgeren et gjensyn med både gamle karakterer, samt stifte bekjentskap med nye og unge navn.

I hovedrollen som Phoebe står bedårende Mckenna Grace som tar seg kult ut som den noe sære tenåringsjenta som både er nysgjerrig, teknisk anlagt, og uredd. Rollen som Trevor spilles av Finn Wolfhard, kjente fra IT-filmene og Stranger Things. Det er i det hele tatt mye både Stranger Things og liknende ungdomsfilmer over denne nye Ghostbusters-filmen, og underveis slår det oss hvor sjeldent det egentlig er å se slike tydelig tilrettelagte familiefilmer som dette.

For Ghostbusters: Afterlife er tydelig laget for ikke å skremme for mye, og nickene til både ung og voksen er tilstede i gode doser. Her får foreldre, som husker originalen godt, tilfredsstilt de fleste ønskene sine, mens barna får nye gode hovedkarakterer å fenges av. Spesielt må unge og sjarmerende Logan Kim i rollen som Phoebes venn Podcast trekkes frem. Han har virkelig et komisk talent, samt leverer et tidvis herlig morsomt manus med bravur! Paul Rudd (bedre kjent som Marvel-helten Ant-Man) er også aboslutt en fin karakter her. 

Handlingen tråkker i stor grad i samme fotsporene som originalen og trekker noen linjer der imellom som funker sånn helt greit. Forøvrig er filmen generelt ikke så fengende som man skulle håpet. Til tross for tidvis morsomt manus og gode barneskuespillere i front, blir det en stor overvekt av sånn helt grei underholdning, jevnt over. Selve spøkelsene glimrer også mye med sitt fravær, for her er det både monstre og gudelignende skikkelser som etter hvert tar vel så mye plass. Man skulle slik ønsket seg mer gode gamle spøkelser, rett og slett.

Ghostbusters: Afterlife er like fullt helt grei familiespenning man ikke ser så mye av i våre dager og som nok vil fenge de unge mer enn oss voksne. Den kunne fint vært både mer spennende og morsommere, men de gangene den sjarmerer, gjør den det godt. Det er også morsomt at den nye og den gamle filmen bringer generasjonene sammen i en ikke minst rørende og fin slutt!