---

Ingress:

Den evig single Peter gruer seg til å komme hjem til familien på juleferie. Han blir alltid konfrontert med hvorfor han aldri har noe kjæreste, men dette året har han en plan! Peter får nemlig med seg bestekameraten Nick og forbereder seg på å late som om de to endelig har blitt et kjærestepar. Når Peters mor derimot overraskende har fikset en plutselig date til sønnen, går akkurat den planen i vasken! 

Anmeldelse:

Både julefilmer og romantiske komedier har for lengst blitt en egen undergenre ved å slå seg sammen, og resultatet blir ikke så rent sjeldent både kleint, kunstig og eh… veldig amerikansk. Så er også tilfellet med Single all the way, men likevel klarer filmen å både sjarmere, varme og more.

Et forholdsvis ukjent cast skuespillere gjør dette til en helt grei opplevelse, og karakterene er greit skrevet, selv om flertallet av dem riktignok er noen ganske så grå mus av noen bikarakterer.

Heldigvis har vi da navn som Jennifer Coolidge som kommer inn fra sidelinja som den varme og morsomme tante Sandy, i klassisk herlig Coolidge-stil. Som hun selv sier det i filmen - “Homsene elsker meg, jeg vet ikke hvorfor…”. Og det er riktig. Det må være noe med uttrykket, humoren og varmen hennes, og denne selvbevisstheten rundt sin egen personlighet. 

Michael Urie i hovedrollen som Peter er helt grei, dog mangler han litt på både sjarm og egenart. Det er i det hele tatt altså (ironisk nok) noe “streit” over karakterene her, inkludert de skeive. Homsestereotypiene er såpass tilstede at man nærmest rødmer, særlig i starten, og det slår en igjen hvorfor man føler man må ty til slikt hver gang man skal lage et skeivt portrett på film. Dette skyldes trolig mye genren i seg selv, for også streite julerom-coms er jo spekket med klisjémarkører all the way. Sånn sett er det fristende å kalle denne filmen nettopp for Clichés all the way.

Likevel føles dette som helt grei underholdning. Selv om den tråkker i julefilmtradisjonene, får den oss også på veien til å kjenne på denne gode, varme og trygge julestemningen. Og er det noe som kanskje er hovedoppgaven til slik enkel underholdningsfilm, er det jo det å skape denne lune og lette godheten, slik julen er ment å skulle gjøre. Single all the Way klarer derfor det den har satt seg som oppgave. Mer enn dét trenger man tross alt ikke å kreve fra en slik produksjon. Nytes best med et glass vin eller gløgg en kveld i sofaen. 

(Single all the Way kan strømmes på Netflix)