Forløperen til de to første The King’s Man-filmene tar for seg hele starten på det britiske hemmelige etterretningsbyrået. Når en gruppe bestående av noen av historiens mest tyranniske kriminelle genier slår seg sammen for å utrydde millioner av mennesker, må The King’s Man-gruppen gjøre alt i sin makt for å stoppe dem!

I dette som altså er en prequel-historie, lekes det med historiske fakta, kjente store personligheter og utslag som mildt sagt kunne ha skrevet om verdenshistorien på ganske mange vis. Regissør Matthew Vaughn fortsetter altså sin tredje runde agentmoro, hvor Ralph Fiennes, Gemma Arterton og Djimon Hounsou står blant de sentrale rollene. Harris Dickinson er filmens unge, nye og aspirerende agent-håp som sønn av King’s Men-lederen Orlando Oxford (Fiennes). 

Men altså… for å få mest mulig ut av denne tredje runden, anbefales det å skru av halve hjernehalvdel, for slik å på best mulig vis bli med på filmens premisser. Ikke at filmen er så fæl, men den oppleves alt for lang, rotete, utdragende og har en merkverdig narrativ takt og tone hvor man kunne ha kuttet ned, og bort, haugevis med ting.

Regissør Vaughn virker nemlig som om han har hatt store problemer med å drepe sine mange darlings, og resultatet har blitt en altså alt for lang film som ikke funker maksimalt. 

Det er fremdeles tidvis moro å følge den riktignok litt uforutsigbare utviklingen, men plutselig blir den veldig forutsigbar og klisjéfylt igjen i neste scene. Humoren som funket så godt i førstefilmen er også rimelig langt borte, mens patosen og følelsene som historien forsøker å vekte tungt, heller ikke blir noe voldsomt medrivende. 

The King’s Man er i det hele tatt en slik film som føles helt greit hjernedød og passe underholdende mens den står på, samtidig som man merker hvor lite den har gitt deg idet man forlater kinosalen. Det er så mye som kunne vært mer effektivt her, ikke minst innen manus, humor og historieutviklingen. Leken med historiske elementer, samt noen riktig så morsomme og pene actionscener, trekker dog helheten opp. Blir det en fjerdefilm, får vi håpe Vaughn og co. strammer seg selv litt mer opp.