---

Ingress:

Mirabel er det eneste ordinære medlemmet av familien Madrigal. Alle de andre har ekstraordinære utrolig evner, og Mirabel oppdager en dag at hele hjemmet deres står i fare for å miste magien. Kan hun være den eneste som kan redde familien?

Anmeldelse:

Med handling lagt til en landsby oppe i fjellene i Colombia, er Encanto en historie om magi, familiebånd, og måten man kan se verdiene i alle typer mennesker, uavhengig av evner og egenskaper. I regi av Jared Bush og Byron Howard, som også har skrevet og laget andre Disney-filmer som Vaiana og Zootropolis, tas vi med på det som må være en av de vakreste animasjonene som noen gang er laget!

Og det sier ikke så rent lite, i en verden av smellvakre animasjoner de siste to tiårene, og hvor Disney/Pixar selv ofte står for de beste og nettopp vakreste. Encanto er imidlertid så overdådig eyecandy at man selv som voksen sitter og nesten sikler over bildene av det fargerike Encanto-landskapet. Ikke bare er dette en fargebombe av dimensjoner, men naturen, karakterene og øvrig design er også til spise opp!

Utviklingen av animasjonsfilmen illustreres derfor ypperlig her - vi ser det i ansiktsuttrykkene til karakterene som makter å frembringe sterke følelser i oss, vi ser det i hår og stofflighet som ser mer levende og ekte ut enn noen gang, og vi ser det i bevegelser, både blant dyr, mennesker, planter, blomster og naturfenomener.

Encanto er, skjønt aldri så eskapistisk vakker og fengende, også litt vel ADHD-voldsom innimellom. Man kan slite fælt med å rekke å lese tekst i voldsomme sangnumre, samtidig som det enorme detaljnivået farer forbi i hvert eneste bilde. Detaljrikdommen er dog derfor imponerende og med på at et gjensyn med filmen vil oppleves som veldig verdt det! 

Lin-Manuel Miranda (Hamilton, Mary Poppins vender tilbake) står bak sangene og musikken her, i et fyrverkeri av latininspirert musikk, noe som øker latino-vibbene i hele historien på en fantastisk herlig måte. Historien er litt rotete og uklar, blant annet makter den ikke helt å forklare lett forståelig hvor, og hvordan, magien faktisk kom til denne fjellandsbyen, noe som gjør at man sitter igjen som et lite spørsmålstegn til slutt.

Encanto er derfor aller mest en fryd for øyne og ører, og de sedvanlige etisk-moralske linjene i manus er selvsagt også tilstede. Karaktergalleriet og bredden har forøvrig aldri vært mer variert og spekket, noe som også viser hvor langt selv gammelkonservative Disney har kommet. Ja, dette var bare en herlig vitamininnsprøyting og virkelighetsflukt man kjenner man trengte. Og akkurat dét har jo alltid vært Disneys hovedanliggende. Encanto vant denne uken Golden Globe for beste animasjon, og tar garantert også hjem Oscaren senere i vinter. Fortjent. Den blir som en symbolsk film over hvor langt denne filmgenren har kommet, både tematisk, karaktermessig, og selvsagt filmteknologisk. 

(Encanto går på utvalgte kinoer og kan strømmes på Disney+)