De to svært så ulike brødrene George og hans karismatiske og bitre bror Phil arver foreldrenes hus, en avsidesliggende ranch i Montana. Året er 1925, og når George gifter seg med den rolige Rose, får han også med seg hennes sønn Peter hjem til ranchen. Phil, som sprer frykt og uro rundt seg grunnet sin sterke og bitre personlighet, oppdager dog sakte men sikkert at også han kan oppleve kjærlighet fra andre mennesker. 

Basert på romanen med samme navn av Thomas Savage, har regissør Jane Campion filmatisert det som etter hvert har blitt en riktig så anerkjent og stor amerikansk skjønnlitterær moderne klassiker. Historien om den akk så bitre Phil og hans transformasjon både rører, skremmer og treffer noe helt essensielt i oss. 

Det tar imidlertid en liten stund før vi kommer helt der. Den første snaue timen av The Power of the Dog er nemlig en liten tålmodighetsprøvelse. Campion, som slo igjennom med Oscar-vinnende The Piano helt tilbake i 1993, folder ut historien sakte, nennsomt og rolig.

Men så… halvveis ut i historien skjer det ting som gir en fascinerende og nydelig forløsning, og hvor karakterene forandrer seg og tilfører historien noe virkelig magisk.

I hovedrollene står store navn som Benedict Cumberbatch som Phil Burbank, Jesse Plemons er bror George, Kirsten Dunst er kona Rose, og Kodi Smit-McPhee spiller sønnen Peter.

Sistnevnte er en veldig feminin gutt som hans nye macho steonkel Phil derfor raskt begynner å hakke på og drite ut. Phils frekke personlighet skjuler åpenbart noe bittert og vondt, men vi vet bare ikke helt hva som plager ham. Etterhvert får vi dog altså vite mer og mer, samtidig som Campion legger ut små og fine hint underveis, uten at ting verken over- eller underforklares. 

The Power of the Dog er en historie om manndom, machokultur og relasjoner, satt til en tid og sted hvor kjønnsrollemønstrene nærmest var hugget i stein. Forfatter Thomas Savages originalhistorie var selvopplevd, og filmen er visstnok nokså tro til boken hans.

Det er videre enkelt å se og trekke paralleller til blant annet Brokeback Mountain her, og selv om historien både er gammel og plassert langt ute på den amerikanske prærien, er den like relaterbar for folk i dag. 

Og her ligger mye av kraften i filmen og historien. Cumberbatch og de andre sentrale rollene er glimrende fremstilt og spilt, og stemningene som Campion frembringer og bygger opp, inkludert et spesielt lyd- og musikkspor underveis, gir oss konkrete følelser av at ting kommer til å skje, men som ikke nødvendigvis utfolder seg helt slik vi først tror. Dette skaper en interessant og medrivende opplevelse som må tilæres den gode, særegne og stødige regien og egentlig hele dette filmprosjektet. Det må også nevnes at filmen er alldeles nydelig i all sin visuelle storslåtte og vakre skildring.

The Power of the Dog er da også nominert til hele 12 Oscars, og har allerede vunnet det meste av de store prisene i verden. Det er spesielt interessant at Campion, som kvinne, har valgt å gjøre denne ellers så mandige historien til film. Hun tilfører noe helt nydelig og forsterker det feminine og myke ved historien, uten å overdfrive, samtidig som portrettene av disse mennene treffer med stor kraft. Etter hvert. Spesielt er det opprivende når man skjønner hva Phil går igjennom, og man videre tenker på hva uendelig mange mennesker slet med, før samfunnet ble så liberalt som vi har det i dag. Slik skjebnen til Jack og Ennis traff rett i hjertet i Brokeback…, der utfolder også Phil og Peter sin historie seg med stor kraft. Det tar dog tid før denne kraften setter inn, så ha tålmodighet. Men dæven så den kommer, når man først forstår og ser hele tegningen! 

(The Power of the Dog kan strømmes på Netflix)