Hunden Krypto er Supermanns superhund og sammen er de uadskillelige. Med samme superkrefter bekjemper de krim og ugagn i storbyen Metropolis. Men en dag blir plutselig Superman og hele resten av gjengen i Justice League kidnappet! Tilbake står Krypto som må alliere seg med en gruppe herreløse dyr for å redde superheltene.

Og når man trodde franchisene ikke lenger hadde mer å spille på, dukker denne animasjonen opp med en blanding av velkjente Justice League-karakterer, og utallige liknende dyreanimasjoner, forenet til en halvannen time passe underholdende familiemoro. 

For DC Super-kjæledyrligaen likner på veldig mye annet vi har sett før. Som Over Hekken (2006), Syng-filmene (2016/2021), og ikke minst den beste av dem - Zootropolis (2016). Man kommer heller ikke utenom at DC-karakterene minner oss veldig om De Utrolige (2004/2018). Det er forsåvidt flere morsomme stikk her, både til genren, superhelt-universet, og koblingen mellom Justice League-karakterene og disse dyrene. Og innimellom er det både vittig og sjarmerende dette her. 

Animasjonen er tidvis litt original og karakteristisk annerledes, noe som føles godt og tilfører særpreg. Men den er ellers nokså flat, kjedelig og streit. Dyrene er eksempelvis akkurat så enkle og minimalistiske som de må være, intet mer. Mangelen på særpreg i karakterene er derfor noe av filmens største skuffelser, for vi har altså sett dem før, som regel bedre. 

Humoren og manus er også nokså klisjé. Her tilføres lite originalitet i replikker, og ikke nok gode poeng utover det forventede, verken for barna eller oss voksne. Følelsen av litt venstrehåndsarbeid er påfallende filmen igjennom, og man tar seg i å bli litt frustrert over hvorfor det ikke går an å freake litt mer ut. Lage noen mindre superstreite karakterer, sånn at man vil huske dem 2 minutter etter at filmen er over. 

Det er rett og slett noe litt flatt og daft over DC Super-kjæledyrligaen. Ikke at det behøver å være superkvalitet over hele lista for at en animasjon skal funke godt. Men her klarer man aldri å virkelig elske karakterene noe veldig, selv om et par av dem klarer å pirke i hjerterota mot slutten. Animasjonen forøvrig er sånn helt grei, men man ler ikke akkurat noe voldsomt over det som utspiller seg. De minste barna vil nok få best uttelling av denne opplevelsen, for som en eventuell førstegangsfilm av genren, blir dette fort heftig nok. Oss andre vil derimot smågjespe oss igjennom filmen. Dette er mest pur tulle-eskapisme for barn. Og det må da være lov dét også.