Nancy blir etter flere årtier som gift plutselig enke. Ektemannen var både snill og grei, men på soverommet var det aldri Nancy som sto i fokus. Hun bestemmer seg derfor for å hyre eskorten Leo på et anonymt hotellrom, men deres møte blir ikke helt hva Nancy hadde sett for seg…

Regissør Sophie Hyde har fått med seg ringrev Emma Thompson i en rolle som kanskje ikke var en karakter den britiske stjernen kastet seg over ved første øyekast.

Det er nemlig lett å forstå at rollen som Nancy Stokes sitter litt langt inne å ta på seg, samtidig som det like lett er å forstå at den også vokser utover i historien.

Godt voksen kvinne møter perfekt og sexy ung mann - skriker kanskje ikke feminisme og politisk korrekthet om dagen, men takket være manus, regi og utviklingen i denne filmen, blir historien om Nancy og Leo så mye mer enn bare hungeren etter sex og noen å tafse på.

Thompson er som vanlig en fornøyelse å se. Hennes komiske timing og replikkavleveringer passer rollen perfekt. I filmens første del oppleves hun kanskje som litt frustrerende mye snakkeglad, fremfor eh… “tafseglad”, men ting går seg til, for å si det slik. Den svært lite “verdensvante” enken kvier seg veldig for møtet med Leo, og ting går ikke helt som det er tiltenkt i starten. Etter hvert finner de to umake menneskene likevel altså tonen, også på flere måter enn først tiltenkt. 

Overrasker mest gjør nok likevel Daryl McCormack (Peaky Blinders) i rollen som Leo. Hans tilstedeværelse er nærmest magnetisk, med noen øyne, solide ro og selvtillit som ikke føles klein og overlegen, men mer personlig, ærlig og tiltrekkende. 

Regissør Hyde og manusforfatter Katy Brand hopper befriende elegant over veldig mange filmatiske klisjéer og stereotypiske kjønnsfremstillinger. Dette er ikke nødvendigvis noe klassisk rom-com, med småvulgært tilsnitt. Ikke bare er det, for én gangs skyld, en godt voksen kvinne i rollen som sex-søkende. Heller ikke Leo er bare en kropp og et utseende, men også en hjerne, og med svært sjarmerende og tiltrekkende menneskelige sider. 

Både Nancy og Leo bærer på sine laster, og forholdet mellom dem utvikler seg til finfine dialoger, enkeltscener, og sveiper innom mye som nok vil engasjere de aller fleste. Good Luck to You, Leo Grande er rett og slett en liten sjeldenhet av en film som anbefales på det sterkeste. Det som fort kunne blitt en romantisk klisjésuppe, og/eller en småhissig feministisk pekefinger, utvikler seg til å bli et klokt, reflektert, velspilt og oppriktig sjarmerende hjertevarmt drama, for begge kjønn. Og den er ærlig, befriende ærlig, om så mye i livet som ofte dekkes over og undersnakkes. Anbefales!